Da erklærer vi vinteren for åpnet

Vi tok en bråtur til fjells for å hente juletre og teste føret. I følge YR skulle det være mellom 5 og 10 centimeter snø. Så feil kan man ta. Det var mellom 20 og 50 cm og flotte forhold både for fjellski og truger. Litt for mye løs snø til at Ivo fikk noe særlig utt av det, men vi fikk da oss en tur. Det var mye harespor og ferske rypespor.  Hjemme i Follo er det nesten bart og varmegrader på dagtid.

Spennende toppjakt: Spar ammo, bruk hendene

Innlegg av Lapland Hunting & Game.

Har selv tenkt tanken flere ganger når vi på toppjakt kommer over fugl i dokk; Er det mulig å få tak i fuglen med hendene?  Her er en liten film med noen som fikser dette. Bare å glede seg til vinterens toppjakt. Med noe attåt.

Vinterjakt i 13 blå

Vi snudde litt på flisa denne gangen og startet med jegermiddag på fredagskvelden. Hjortebiff, en temperert Chianti Classico etterfulgt av bløtkake og en fløyelsmyk XO. Det ble kanskje litt sent, men da klokka ringte 0630 lørdag morgen spratt vi opp klare for fuglejakt.

Yr meldte 4 kuldegrader, skyfritt og 2 sekundmeter østavind. Da vi parkerte bilen ved fjellveien viste temperaturmåleren i bilen 13 kuldegrader, det blåste vestavind - og det var mye mer snø enn vi hadde regnet med. Atter en gang var det bare å glemme det som var planlagt og ta dagen på naturens og værets premisser.  Det ble en flott dag,  først noen timer i fjellet før vi trakk ned i skogen.

Vrien tiur sprinter unna

Søndagstur i regn og dagslys som forsvinner raskt. Det er midten av november og det hender skogsfuglen er samarbeidsvillig på denne tiden. Slik var det ikke denne søndagen. Vi hadde 3 lange tiurarbeider men både bikkja og eieren var for treg på labben i dag.

Lavlandstrening med jaktfølelse

Vi var muligens heldige denne dagen, for spreke fasaner satte hundene på prøve og rapphønsene trykket som orrfugler tredje uke i august. Det gav oss mer enn 20 gode situasjoner med ro i oppflukt og skudd. Pluss noen rufsete, uavklarte med blindstander og fugl som løp unna. Det er i følge kjentmannen ikke alltid fuglene oppfører seg slik her, og det er ikke hverdagskost for oss å få så god uttelling - selv på en veldig god dag i skogen eller fjellet.

Bomtur i skoddeheimen

Det går mot tidenes varmeste år i Norge  og det betyr at jaktsesongen kan utvides. Men det betyr også at det kommer mye nedbør og tåke. En tur til fjells i slutten av oktober er derfor et lite sjansespill. Jeg tok sjansen denne helgen men hadde ikke værgudene med meg. For å si det pent.

Hvite topper og nattefrost. Herlig jakttur over skydekket.

Hytta ligger på rundt 1000 meter og det hender vi er midt i skydekket. Det betyr kaldt, yr og null sikt. Men det hender også at skyene ligger nede i dalen - og da har vi blå himmel og strålende sol. Slik ble det denne helgen. Kan ikke bli stort bedre.

Nervøse oktoberryper. Lauvfallet er i gang.

Med skogen full av elgjegere fant jeg det tryggest å jakte over tregrensa. Det er normalt ingen konflikt der jeg pleier å jakte men det er vel høflig å holde seg unna myrene og områdene der vi vet de pleier å postere. Det er mer enn nok terreng å gå på. Det er fortsatt litt sommervarme igjen, vi hadde opp mot et par og tjue grader og skyfritt. Men også ned mot null og tåke med regn. Nå detter løvet av bjørka og en av dagene vi var ute ville ikke rypa trykke. Det vil si vi tråkket opp 2 stegg på en fjelltopp, og den burde bikkja ha været, men det blåste hardt og var sikkert mye turbulens rundt toppen. Senere tok et stort rypekull til vingene på rundt 100 meter. Bikkja var ikke i nærheten da. Uten skjul fra bjørkeløvet satt de veldig åpent og stolte vel ikke på kamuflasjen sin. Det er slik det pleier være på denne tiden av året. Senere blir det bedre igjen.

Hundeglam, ungeskrik, "løype" og "holdt! hvem der?". En helt vanlig søndag morgen i Follo-marka

For 2 hunder siden gikk jeg stort sett alene på disse stiene i Follomarka sør for hovedstaden. I dårlig vær sent på høsten traff jeg aldri folk. Det var perfekt og jeg følte meg priveligert som både hadde byen og villmarka rett utenfor stuedøra. Men i dag er det jammen andre tilstander.  Nå er det om å gjøre å komme seg opp tidlig for å få parkeringsplass. Sist søndag var ikke noe unntak.

Hjortelusflua - innpåsliten rakker som klekker nå

Jeg oppdaget den for noen år siden, på treningstur i Follo-marka der jeg bor. Det kravlet i hodebunnen og det var vrient å få løs de små krypene som klamret seg fast. Det var ikke stort verre enn mygg. Den gang. Men nå har det tatt seg kraftig opp i antall og etter å ha lest om dette blodtørstige insektet har jeg min fulle hyre med å plukke de av etter hvert som de kommer seilende ned fra busker og trær.

Gammeltiurens gromplass med badekar og greier

På en bortgjemt plass, mellom to åsrygger, nedi en slukt åpner terrenget seg såvidt i en myr. Uten GPSen hadde det vært vrient å finne frem. Men jeg har vært her hver høst de siste 20 årene. Og funnet en gammeltiur her hver gang. Sjelden blir det noen skikkelig stand på bikkja. Fuglen er for smart. På dagens tur stakk den av uten av Ivo merket det. Den kom rett over meg i lav høyde og vinklet litt dovent da den så meg. Ikke spesielt skremt. Jeg stakk nedom og kikket nærmere på tiurens tumleplass.

Her har den alt den trenger: God oversikt, bra skjul, rennende vann og en flott badegrop. Eller i denne størrelsen må vi vel kalle det badekar. Èn kvadratmeter er gravd ut og godt innunder en rot.

Erfaringer med Resound elektroniske ørepropper (oppdatert oktober 2016)

Har brukt disse i 2 år  på jakt og skytebane året rundt. Dette er spesialtilpassede propper med 4 programmer for skogsjakt, skogsjakt med jaktradio, skytebane og fjelljakt med jaktradio. De fjerner alt over 80 dB og forsterker 30 dB hvis det er ønskelig. Bare å vri opp volumknappen.  Jeg kjøpte de fordi jeg har fått påvist en liten hørselskade på høyre øre som følge av x antall hundre hagleskudd uten hørselsbeskyttelse. Ikke smart, men slik var det i mange år. Ikke så farlig de første årene kanskje - for vi fant lite fugl og det var derfor langt mellom smellene. Men så ble vi mer effektive og dro til områder med mer fugl. Da ble det gjerne 15-20 smell hver dag og da baller det på seg. Øresusen har kommet snikende og jeg har derfor gjort forsøk på å beskytte hørselen, men det har funket dårlig. Inntil  for to år siden, da jeg bestemte meg for at hørselen skal beskyttes - uansett.

Rypejakt-uka 2014: Ikke langt unna perfekt

Noen ganger må vi bare stoppe opp og nyte. Det vil si, det gjør vi mange ganger i løpet av en slik jaktdag.

Vi reiser gjerne til Sverige for å finne mye fugl etter mange år med nedadgående bestand i Norge. Det betyr trasking i myrer, hogstfelt, plantefelt, slake lier og tilløp til fjell - eller koller som vi ville kalt det. Jaktopplevelsen er stor, men i Norge har jeg naturopplevelsen på toppen som til en viss grad kompenserer for lite fugl. Under årets rypejakt fikk vi fantastisk bra jaktvær og fine forhold både for fører og hund. Vi fant større kull enn på mange år, selv om det ikke var like mange kull som for 20 år siden i samme område. Vi koste oss gjennom uka med jakt i vakker natur i bjørkebeltet og opp på snauene. Det ble som vanlig lange pauser i lyngen, blåbærspising, bål, gode utelunsjer, gode og mindre gode fuglearbeider, stander og støkk, bom og dobbeltbom men også noe felling. Vi tok ikke grådig for oss, det er for lite fugl til det. Men atter en gang kan vi se tilbake på en uke full av gode øyeblikk og opplevelser.

Stand på rypekull - men hønsehauken tar over jakten

Ivo står på rypekull, det vil si han han har stått så lenge at han har satt seg, han reiser fuglen og setter seg på kommando. Så kommer en av rypene susende tilbake med hønsehauken i hælene...

Du kan høre rypa kakler i det den nærmer seg og passerer rett over oss.

Vises den ikke på Iphone/nettbrett, trykk her.



(Sees best i fullskjerm og 1080p HD. Justeres på tannhjulet til høyre under filmen).

Varmer opp til rypejakta i Norge - bare dager igjen nå

Tok en tur til fjells denne siste helgen før jakta starter i Norge 10. september. Det var flotte forhold med passe temperatur, overskyet og litt vått i vegetasjonen. Vi benyttet sjansen til å taksere deler av jaktterrenget. Etter snart 25 års jakt i de samme områdene vet jeg ganske presist hvor fuglene kan ligge.  Det er alltid spennende å se hvordan klekkinga har gått. Jeg har opplevd en jevn nedadgående trend i rypebestanden siden jeg startet å jakte. De siste 10 årene har dårlige år avløst enda dårligere år og jeg har skutt lite. Dette året har vi et bra oppsving på kullstørrelsen. Jeg traff på minst 3 rypekull på hhv 8-10-10 innenfor 1 kvadratkilometer. Det er ikke så galt.

Denne helgen hadde vi mange komplette arbeider på rype, pluss noen blindstander som han fant ut av selv.  Det mangler litt finish på dressuren - Ivo går etter en 10 meter før fornuften seirer over følelsene.

Det beste ved hele skogsfugljakta

Kanskje det beste jeg vet med hele skogsfugljakta: Bjella har stilnet og jeg leter etter hunden. Pulsen stiger etter hvert som tiden går og jeg nærmer meg. Synet av markeringsdekkenet i skogen er ikke langt unna jaktens høydepunkt. Hvilken vei står hunden, hvordan er vindretningen, hvor ligger fuglen? Hvilken vei stikker den? Er det storfugl som vil løpe unna?...
Du aner sikkert når fuglen drar avgårde her i denne filmen, utenfor mitt skuddhold.  Hadde jeg gått opp bak hunden, ja da serru - hadde det blitt andre boller.

Også husker jeg best de jeg ikke fikk. Minneboka er skikkelig full :-)
Skitt jakt til alle utover høsten og vinteren.

Premiére for skogsfugljakta 2014: Herlige dager i gammelskogen

Da er vi endelig i gang. Oppe tidlig for en morgenstund med jegerfrokost, sterk kaffe og kartlesing mens radioen spiller sær klassisk musikk før nyheter og værmelding. Første jaktdag er alltid noe spesielt. Forventningene er der og snart får vi svar på om det er bra med fugl, om bikkja er i god nok form, om dressuren sitter, om jeg treffer, om værgudene er på vår side... Like spennende i år som det var første gang jeg gikk ut på fuglejakt i 1981.

Fuglejakta 2014

Nå teller vi timer før premiéren for skogsfugljakta som starter i Sverige mandag 25. august. Litt tidlig å være sikker på langtidsvarselet, men vi vet at det har regnet kraftig i noen uker nå - og at det ikke blir tropevarme som i fjor. Det lover godt for arbeidsforholdene til bikkja.

yr.no pr. 22/8

24/8 Da stapper vi bilen full og reiser på jakt.  Matvarer, jaktutstyr, våpen, kart, gps, hundeutstyr og PC for kveldsjobbing pakket og klart for avreise. Det kribler, som alltid.

God kaffe på tur - aldri sur

Kokekaffe står høyt i kurs på tur, men ofte tyr jeg til andre varianter fordi det er litt mye styr med kokekaffe på korte pauser. Pulverkaffe er en nødløsning -  jeg syns ikke det smaker bra nok, uansett hvor kaffettørst og sliten jeg er. Growers cup turtrakteaposer med Boliviansk kaffe smaker godt men det blir mye søppel som må bære hjem igjen. Det finnes presskannefiltre som passer til kjelen min, men det blir enda en dings som veier litt for mye.

 

I dag har jeg skaffet meg et ultralett vaskbart kaffefilter som plasseres på eller i koppen. Førsteinntrykket er at den er utrolig lett (11 gram), at den passer under gassboksen når den ikke er i bruk og at kaffen blir best hvis jeg bruker et papirfilter i tillegg. Ellers renner kaffen for fort gjennom og den blir tynn.

Så får vi se da, om dette blir fast inventar i tursekken fremover.

Jaktsekken vanntettes

Regntrekket på sekkene klarer uansett ikke å holde vannet ute i rotbløyte, så det fjerner jeg gjerne for å spare vekt. Ting i sekken som må holdes tørt pakker jeg heller i en vanntett pose ala STS Ultrasil. Men jaktsekken er av bomull og den syns jeg det er greit å impregnere slik at den ikke suger vann og blir tung.  G1000-stoffet i Fjällrevens produkter kan impregneres med Grønlandvoks. Det er fort gjort med en voksklump og en føner:

Eventyrlig fiske på Hardangervidda

Yr meldte usikkert vær med mye varme og muligens regn. Tursekker og kløv ble pakket lett etter alle kunstens regler, fiskesakene oppdatert, kart printet ut og laminert.   Joda, vi ble omsider klare for årets fiskehappening: En ukes fisketur i fjellet med overnatting ute eller i hytte avhengig av været. Vi klatret opp og innover fra øst. Værgudene var med oss og vi kunne ta snarveier og omveier utenom merkede stier.  Vi hadde studert kart i flere måneder og plukket ut et område der vi hadde hørt det var fisk. Det skulle vise seg - vi hadde hørt helt riktig...

Én måned til jaktstart - vi legger oss i trening

Alltid en utfordring å få bikkja i form til jaktstart - båndtvangen gjør det vanskelig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå gjennom sommeren, og august kommer brått på hvert år. Vi kan riktignok svømme, gå med kløv og sykle - og det er bedre enn ingenting men det kan ikke måle seg med full fart i fjellet eller skogen.

Ivo har gått mye med kløv i sommer men det har blitt lite bading. Ekstrem varme har gjort det vanskelig å få gjennomført både trening og dressur. Han har vært utslått av varme. Men nå må vi starte oppkjøringen, skal vi unngå skader de første ukene av fuglejakta som starter 25. august i Sverige, og 10. september i Norge.

Nye, lette fjellsko - et langt steg videre fra M77

Jeg har jo hatt en tendens til å bli værende ved det som funger og vært fornøyd med det. Heldigvis slapp jeg taket i M77-støvlene fra militærtiden. Jeg brukte dem i mange år fordi jeg ikke visste bedre. Etter hvert oppdaget jeg at det fantes alternativer med bedre såle, isolasjon osv.  Jeg var innom flere typer Lundhags - også de høye i Okseblodfarge, samt flere Alfa Bever varianter.  Felles for alle disse er at de har vært i solid lær og nærmest uslitelige, blytunge når de først har blitt våte, tatt lang tid å tørke opp, og det må en vedlikeholdsøkt til hver dag når de er i bruk, innsmøring med alt fra bjørnefett til tjæreolje for å holde dem vanntette og smidige. Hadde jeg ikke prøvd noe nytt hadde jeg fortsatt trasket rundt i M77...

Nytt telt til de varmeste sommerturene

Det har vært ekstremt varmt denne sommeren og de nærmeste dagene meldes det om 32 grader i skyggen på Østlandet. Når solen treffer teltduken ved 5 tiden om morgenen har du mindre enn ett minutt på deg til å vrenge opp alle luker - eller komme deg ut av teltet.  Nå finnes det ikke telt som matcher alle forhold og behov,  så man må bare ha flere telt. Derfor:  Jeg trenger et 2-mannstelt med gode luftemuligheter i sommervarmen.

"Villa Gjennomtrekk" - herlig i sommervarmen

I en skrent utpå en pynt

.. ligger et idyllisk, lite vann med fantastisk utsikt. Jeg pleier å ta turen innom her i forbindelse med jakta hver høst, men denne dagen gikk vi turen i strålende sommervær midt i juli måned. Akkurat nok vind til at vi slapp knott og mygg. GPS-loggen viste at vi gikk i 3 timer og hadde pause i 3 timer. Da snakker vi avslappende fjelltur. En herlig dag.

 Flere bilder

Tur i skoddeheimen

I fjellet kommer været fort, det har vi erfart mange ganger.  Det er lett å gå seg bort selv om man er lokalkjent. Denne dagen i Vassfarfjellet var det meldt vekslende vær så vi tok ingen sjanser men holdt oss til stien. Og tåka kom den, plutselig sigende som tjukk graut over kantene rundt oss. Det tok ikke mer enn 10 minutter så var sikten 20 meter.  Men så sprakk det opp igjen, akkurat lenge nok til at vi kunne nyte utsikten og lage oss lunsj ved en bekk mellom to fjellvann.

 Flere bilder:

Morgentur til Alanyaborgen

(Alanya, Tyrkia) 10 km tur-retur fra hotellet og 350 høydemeter. Vi startet tidlig for å slippe den verste varmen, det er 30 grader i skyggen. Turen opp var helt kurant mest asfalt, noe brostein og krøtterstier . Fantastisk byggverk fra 1200-tallet. 7 km murer og mange utsiktstårn og skyteskår. På utsiden bratte klipper ned til sjøen. Har nok ikke vært lett å ta dette fra sjøveien. Øverst ved borgen eller slottet er fella for turistene: 15 lira for å komme inn og se det du ser utenfra. Med en skikkelig guide hadde det vært interressant å bruke mer tid i anlegget, men her var det gjørdetselv så vi valgte å gå ned igjen etter å ha foreviget utsikten.

Magisk padling på Børtervann med bever, mår og et tranepar.

Det startet ikke så bra, med spissrotgang forbi sure grunneiere. Jeg husker godt ryktene som gikk på 70-tallet om noen grunneiere ved Børtervann syd, men det er snart en mannsalder siden og vi trodde forholdene var annerledes nå. Etter å ha studert diverse tråder på bla. fluefiske.net fant vi ut at det er mulig og vanlig og kjøre inn Ekebergdalen, lesse av ved bommen, kjøre ned til Enebakk, parkere der og sykle opp igjen. Kanskje er det mulig, men først må du trosse et innkjøring forbudt-skilt, og overse et "privat-vei-ingen adgang"-skilt. For å gjøre en lang historie kort, det ble noen ekstra meter å gå med kanoen på tralla.
Før i tiden entret vi Børtervann fra Rausjø, det var den gang mulig å kjøre ned utstyret, men reglene er innskjerpet og trilledistansen fra den siden fristet ikke.

Men - to padletak ut fra Børtervannets sydbredde så var allting glemt.

Fishing near Vællers

Vi hadde gledet oss til denne fisketuren lenge, og da fikk det briste eller bære selv om værmeldingen sa kuldegrader om natten i fjellet. Planen var å sove ute ved et vann over 1200 meters høyde, men det fristet ikke når vi så at det falt snø der oppe. Så vi holdt oss på rundt 900 meter og hadde det fint der. Dette var først og fremst en tur for vordende villmarking Markus - men vi voksne hadde det også flott på denne turen. Time etter time med stanga langs bredden av fjellvann der fisken hopper og spretter. Kan ikke bli særlig bedre enn det.
Dette var altså i Vassfaret - ikke langt unna Valdres.

Padling på Langen med forhjulstrekk

Vi rakk en god time padling før regnet kom. Kanoen ble montert i helgen, vi børstet støvet av årene og fant frem flytevester som matchet dagens kroppsvekt. Bikkja fikk på redningsvest med håndtak på ryggen.

Var også innom en utstyrsforretning og plukket opp en enkel kanotralle og noe tau som flyter og tåler vann.  Vi tok turen til det naturligste sted for oss å padle i nærområdet og det er Langen - et langt og smalt vann som strekker seg fra Siggerud og ned til Vågvann i Ytre Enebakk.

Kanoen er klappet og klar

Ligger den i pakksekken blir den sjelden brukt. Den må monteres og ligge klar til bruk, slik at det er bare å vippe den opp på biltaket eller hengeren og ta seg en kjapp når forholdene er gode. Aberet er at en slik kano tar halve garasjen. Den kan selvfølgelig ligge ute men jeg innbiller meg at en slik duk-kano tåler mindre sol og vær enn en tradisjonell glassfiber- eller plastkano. Men nå er den montert ferdig etter et par sedvanlige feil med spant på feil sted som må flyttes osv. Så får vi se hvor mye den blir brukt denne sesongen. Første kanotur jeg vet om har vi planlagt med glassfiberkano i slutten av juni måned. Håper likevel vi får tid til noen kveldsturer i Allyen.

En svipptur til Østmarkas fineste utsiktspunkt: Tonekollen

En liten sykkeltur fra Bysetermåsan til Vangen, deretter over Pølseberget ned til Tonevann og til slutt en liten klatreetappe opp til Tonekollen på 368 m.o.h. DEN flotteste utsikten du kan finne i Østmarka. Her ser du over 7 blåner og vel så det. Vi tok turen en varm junidag, og rakk akkurat ikke å komme tilbake tidsnok til å rekke Vangens legendariske kanelsnurrer. Da har vi en unnskyldning for å ta turen igjen.

Topp i telt

Det måtte prøves. Værmeldingen sa godvær med lite vind et døgn fremover. Jeg pakket sekken så lett jeg kunne og dro opp til nærmeste topp og rigget til teltet.  Sola gikk ned 2245 og stod opp igjen kl 0400. Jeg fikk med meg to soloppganger denne dagen. En i teltet, og en klokken 0730 da jeg var tilbake på hytta igjen.

Nå skulle dette egentlig være årets første fisketur, men etter at første ørreten var landet - vandret tankene oppover mot de nærmeste toppene.

Da er det klart for ny ørretsesong

Det har vært mye snø i fjellet i Buskerud denne vinteren og over 1100 meter ligger det en del ennå. Men på webkameraet ser jeg at akkurat i dag ble litt av nærmeste vann isfritt. Og jeg som nettopp har pakket sekken og kløven for tur oppover. Det var flaks.

Ny turbil - i en helt annen klasse

Det er vanskelig å matche Defenderen i sjarm og kjøreegenskaper utenfor allfarvei. Følelsen av å alltid komme frem overalt, uansett føre er god å ha i bånn. Men utenfor Defendern har livet gått videre og behovene endret seg. Når jeg nå skulle velge turbil var det et valg i andre enden av skalaen med lite følelser og mye fornuft.
Behovet er en turbil som er god å kjøre på langtur, bruker lite drivstoff, god plass til bikkja og pikkpakk, røft lasterom som tåler å bli brukt,  det holder med 2 seter, jeg bør ha et merkeverksted i nærheten, et OK bilmerke og til slutt - bilen skal ikke være helt gakkgakk å se på. Valget falt på denne lille tassen.

Det finnes lengre utgaver, det finnes større brødre osv, men jeg holdt meg i skinnet og valgte denne. Så får vi se da hvordan overgangen blir fra Defenderens "friskluftventilasjon" til dennes AC-anlegg, fra Deffens fuktige inneklima til tørt og godt, fra 90 decibel til 50 decibel....

Hvorfor det hoper seg opp med turutstyr?

Nede i 11 turhatter
etter å ha kastet overflødige. 

For 20 år siden hadde jeg 1 turcaps som ble brukt til alle aktiviteter. I dag har jeg også en favorittcaps, men i tillegg mange med hvert sitt bruksområde. Stabelen med capser på turrommet er en liten tankevekker. Jeg tok en gjennomgang og halverte antallet capser. Fortsatt har jeg de som er avbildet igjen.

Hva i all verden skal jeg med 11 forskjellige turcapser?

Ultimate turbilen til salgs: Land Rover Defender 130 DCHCPU (SOLGT)

Den som kjenner Defendern vet hva jeg snakker om: Dette er den perfekte bilen for turer litt uttaskjærs både sommer og vinter.  Digre dekk, lang akselavstand, stor bakkeklaring og enorm laste- og trekkevne. Denne tåler å bli brukt. "DCHCPU" står for "Doble Cabin High Capasity Pick Up" - dette er en såkalt Crewcab/dobbeltcabiner med lasteplan. Det vil si 5-seters personbil med plan i tillegg. Jeg har utstyrt min med en Williams aluminiumscanopy på lasteplanet. Den er vanntett og låsbar. Innvendig lengde er 170 cm og ca 190cm  diagonalt hvis man ønsker å overnatte baki der.  I tillegg har jeg montert en full-lengde Patriot takgrind i aluminium.  Der er det plass til mye på langtur.  Jeg pleier å ha taktelt, sykler, en stige og alukasser med pikk-pakk.

Nå skal denne bilen selges i løpet av året.  Den har gått 162.000 km. Ta kontakt hvis du er interessert.

Her er mer informasjon og flere bilder: (Oppdatert med flere interiørbilder 12. mai)

Grenland Wax - home made

Noen gir bort hjemmelaget syltetøy til jul. Nå vet jeg hva jeg skal gi.
Fjellreven selger en voks som brukes til å impregnere klær og utstyr i G1000-stoffet, men den fungerer aldeles utmerket på andre typer tettvevd bomull i hatter, sekker, bukser, jakker, gamasjer, hundekløv etc. Strykes på bomullen og varmes inn med føner eller strykejern. Tykkere lag gir bedre vanntetthet men også dårligere pusteevne, et poeng når jakker impregneres.  Påføringen er enkel, men må gjentas når plagget er vasket.

Voksen består av parafin med 13% bivoks. En liten kloss koster 99,- i butikken. Lager du den selv får du rundt kiloen ferdige voksklosser for samme prisen.

Her er en bildeserie som viser hvordan jeg gjorde det:

På orrfugl-leik i naturreservatet med sitrende fuglehund

Itte akkurat noen naturfotograf. Tok dette med Iphone 5 på max forstørrelse gjennom kamonettet. 

Vi ruslet innover tidlig fredag ettermiddag langs mer eller mindre tørre stier. Dette naturreservatet i Follomarka ble etablert for ett år siden. Reglene her innebærer blant annet totalt bålforbud. Det forhindrer ikke at noen har etablert dette områdets største bålplass.  Nå er det i tillegg stor skogbrannnfare, så vi får håpe ingen faller for fristelsen.  Vi fikk myra for oss selv denne flotte forsommerkvelden. Og fuglene skuffet ikke. De kom seilende rett etter klokken 22 og varmet opp med litt spill før de fant seg en nattekvist.

Turhåndkle - like bra med frotté?

Når det kommer noe nytt må det prøves, og jeg skaffet meg noen av de første mikrofiberklut-variantene som kom. Ikke spesielt billig, men de var lettere enn vanlig frottehåndkle og de tok mindre plass i sekken.

Var vel noe slik jeg resonnerte, selv om det var en logisk brist der;  Jeg pleier sjelden å ha med håndkle og har aldri savnet det heller.  Etter kattevask har det funket med lufttørking eller å bruke en flik av et plagg.  Men, men - kanskje jeg hadde savnet det. Uten å vite det. Så det måtte prøves.

Orrfuglleik med småfeige kamphaner

Det er nomalt litt for tidlig for det helt store spillet på våre trakter, men vi tok sjansen siden vinteren har vært fraværende i år og det er sommerstemning i skogen allerede. Det var lite spor etter folk på denne plassen. Etter et par timer foran bålet tok vi tidlig kvelden i hvert vårt telt (hhv Ringstind Superlight 1-2 og Terra Nova Laser Photon 1). Klokken 0507 kom orrfuglene seilende...

Hjortefilét avec

Viltet skal ikke bare felles, det skal nytes og.  Etter flere vinkurs opplever vi en gryende interesse for og kunnskap om hvordan vin kan gjøre god mat bedre. Mine første møter med viltmiddager var preget av fete sauser med mye sødme fra brunost, syltetøy etc. Og kjøttet var gjerne godt kokt. Tyttebæren ved siden av tok knekken på de fleste vinforsøk, men en mektig spansk rødvin passet ikke så verst. I hine hårde dager var Faustino 1 det beste jeg visste til slike fete viltmiddager. Og det er det ennå. Selv om jeg har kommet meg litt videre. Viltkjøtt stekt forsiktig og mindre kraftig tilbehør roper på andre typer vin avhengig av type tilbehør og hvordan alt er tilberedt.
Sist helg møttes vi til hjortemiddag. Vi fikk i oppgave stille med optimale viner til det vi skulle spise.

En bortgjemt spillplass

En liten totimerstur unna bilvei fant vi denne spillmyra, eller rettere det vi er ganske sikre på at er ei spillmyr, for vi fant en del møkk og det var mye lukt i den stor del av midtpartiet på myra. Blir ikke enkelt å finne en praktisk og behagelig hukplass her. Det var en skikkelig blautmyr i kantene men tørrere og fastere midt utpå. Noen koller i utkanten men ingen pekte seg ut som drømmeplassen. Kanskje derfor jeg ikke fant rester etter huker her. Det ligger en bra spillplass bare 1,5 km unna.

Nå er det båndtvang, men det forhindrer ikke bikkja i å markere på lukt. Vi fant det vi trodde var orrfugl på vei inn til myra, men det var 2 stk skogsduer eller ringduer som tok av når vi nærmet oss.

Fjellduken varer ikke evig

Det er noen år siden jeg kjøpte Jerven Fjellduken Original, skogsmønster. Jeg har brukt den som hvilepose i regnvær, ekstra regnfrakk/poncho over meg og sekken i langvarig striregn - og bikkja har sovet i den både sommer og vinter. Nå synger den på siste verset. Belegget på innsiden smuldrer opp og faller av. Mulig den fortsatt er like vanntett, men den ser ferdig ut og jeg kommer til å erstatte den med noe nytt.

Vindfall, en spretten gordonsetter og hodelykt. Da er det duket for ribbeinsbrist.

Vi går denne turen hver morgen og kveld, og på veien passerer vi et vindfall som bikkja gjerne forserer i et langt hopp. I går kveld stod jeg og  ventet ved stokkene, med hodelykt, litt til side for der han pleier å komme. Ivo kom som vanlig i full fart, jeg hørte han i mørket - hørte han tok sats - og så smalt det! Hele bikkja traff meg midt i solar plexus. Jeg gikk rett i bakken uten pust og kravlet rundt i håp om at den skulle komme tilbake. Ivo syns det var skikkelig moro og begynte å leke med pinner. Det gikk heldigvis bra, men jeg er dagen etter skikkelig mørbanket og det stikker friskt til under et par av ribbeina. Jeg vet hva som venter de nærmeste ukene...

Jeg tok turen innom stedet igjen og rekonstruerte hoppet. Det kan sees i filmen nederst.

Treningstur på turboføre

Turboføre er beinhard skare som gjør at bikkja kan holde stor fart og dekke store områder på kort tid. Baksiden av medaljen er at det gjerne er så hardt og skarpt at potene slites ned eller kuttes opp. Da er potesokker et must. Til denne turen hadde jeg investert i et par skaremansjetter i tillegg, klok av skade etter gjennomslag i skaren lagde sår på tredeputen ved ulvekloa.

 Denne turen startet i tett tåke, men heldigvis lettet det og vi kunne nyte omgivelsene i fjellet. Snøen var blitt myk i løpet av dagen så vi kunne droppe potesokkene.

Lett skal det være. Men er det mulig å lande fisk med dette?

Er ikke sikker på om produsenten av dette utstyret mente det seriøst, men lett er det og liten plass tar det i sekken. Stangbeskyttelsen til teleskopen ser ut som et forvokst fyllepenn. Snella virker men det er vel ikke mulig å kaste noe særlig med den. Multiplikatorsneller er vriene nok fra før i normal størrelse.  Men, uansett - dette skal prøves i sommer.

Ny, lett tursekk - Fjällreven Friluft 55 liter

Vel, lett og lett og ny og ny fru Blom.  Den veier 1,42 kg og det er vel dobbelt så mye som den kunne ha veid. Men, vi har flere sekker i denne serien fra Fjellreven som vi er godt fornøyde med. Jeg bruker 35 literen på jakt (Forest med rypenett) og sønnen vår den sivile utgaven i sort.
Den største fordelen med disse er luftingen i ryggen. Det er befriende luftig på varme sommerdager og ellers i jakta når oppoverbakkene blir lange og jeg blir varm på ryggen.

Vi leter etter spillplasser

Fordelen med snøfattig vinter er at sommeraktivitetene kan startes tidligere enn normalt. Om en måneds tid skal vi prøve å få med oss en orreleik igjen, men denne gangen på en sted vi ikke har vært før. I fjor vinter fant vi ei myr med spor etter spill. Vi tok turen inn dit en søndag ettermiddag for å undersøke nærmere om det er en spillplass.

Treningstur på skarp skare

Ikke akkurat ideelt for en fuglehund i søk;  Nå og da brister skaren og hunden tråkker gjennom. Skarekanten er stedvis skarp og hard og gir lett skader på hundebeina. Det har vært mye mildvær på dagtid med nattefrost siste uke og dermed kommer skaren. I skogen er det noe bedre med fokksnø.

En annen utfordring med skarpt føre er at skiene eller trugene bråker veldig - så mye at fuggeln gjerne er lettere enn vanlig. Slik var det denne helgen. Vi fant både ryper, orrfugl og storfugl. Men vi fikk ikke én perfekt situasjon ut av det. Annet enn, som vanlig, noen fine naturopplevelser.

Rester av vinteren

I Follomarka er det nå bare litt snø i gjen - og vi skriver februar... Her går vi en kveldstur på det som var  distriktets beste skiløype på natursnø i en snau uke tidligere i år. Bare å pakke sammen skiutstyret og finne frem sommerutstyret nå. Det positive er at barmarksesongen blir lenger, men jeg savner snøen og skulle gjerne hatt litt skikkelig vinter.