Tiurfot: En uke med telt og fiskestang i Vikbekkfjell på Hardangervidda

Vi parkerte bilen i sørenden av Mårvannet ved Synken og ruslet innover og oppover mot nordvest. Bak oss hadde vi noen uker med planlegging og studering av kart. Foran oss ventet et nytt tureventyr.

Etter 3 dagers fiske med lue og ullvanter i 8 sekundmeter vind uten å se et vak eller kjent så mye som et lite napp - så hugg det plutselig til og noen små timer senere hadde vi landet 25 ørret. Da er plutselig alle anstrengelser og bange anelser forsvunnet som dugg for solen.

Turen gikk første uke i august og værmeldingen var relativt lovende med blandet vær: Noe nedbør i perioder og noe sol, men det skulle bli kaldt - ned mot null grader om natten og aldri varmere enn 11 grader med mye vind. Ikke perfekt, men det kunne jo vært værre.

Sekkene veide rundt 20 kilo når vi startet. Det er 5 kilo mer enn vi skulle ønske oss, men det skyldtes først og fremst rundt 5 kilo mat og litt for mye fiskeutstyr, som vanlig. Men - det går i grunnen greit så lenge sekken blir litt lettere for hver dag.

Før jeg lar bildene tale for seg, så må jeg si at dette ble en veldig fin tur og at værgudene var snille med oss. Tre dager opplevde vi å få satt opp teltene på nytt sted rett før det begynte å regne. Det blåste mye og var merkbart kjølig første del av turen da vi testet ut vann over 1400 meter. Når vi slapp oss lenger ned steg tempen og fisket ble bedre.

Vi ble advart på forhånd mot at det var mye ur og vanskelig å gå i fjellet men ble positivt overrasket. Det var lettgått og korte avstander mellom vannene. Ikke vanskelig å finne gode teltplasser heller.

Området er lett tilgjengelig fra Mårvann og parkeringen på Synken - og det er nok grunnen til at vi så en del folk og telt på starten og slutten av turen. Vi møtte 10 personer og så 4 telt underveis.

På en slik tur er det avgjørende av utstyret fungerer for at det skal være komfortabelt og trygt hvis uværet kommer. Det vi hadde med oss av brennere, telt, liggeunderlag, staver osv fungerte som det skulle og vi var godt rustet for dårlig vær.

Matforberedelser hjemme. En pose for hver dag. Pålegg i egen fellespose for all dager.

Utstyr klart for pakking. Håv og leirsko slapp ikke gjennom siste nåløyet og ble igjen hjemme.

Fremme på Synken P-plass. Det er bomveiavgift og P-avgift. Med fiskekort i tillegg kommer en slik uke på rundt 1000 kroner.

Vi legger Synken bak oss og rusler nordover langs Mårshallene mot Vikbekkfjell.

Vikbekkfjell forut. Gode stier de første timene på vei innover.

Midt i bilden Bunuten omkranset av Reksjå Sudfjorden, Grysletjønni, Bergbutjønni og RekjsåMidtfjorden

Mårvann i bakgrunnen. Innerst ligger Mårbu, turitstforeningens hytte.

Litt småbratt opp på platået over 1300 meter mot Viktjønn - men hva gjør vel det når sola titter frem.

1. leirplass ved Viktjønn. Grillet kylling og loff gikk ned på høykant.

Det blåste mye og ble lite fiske i dette vannet. Ikke et napp heller.

Det gjelder å innrette seg. Denne turstolen er rett og slett genial. Det finnes flere typer på markedet, men denne er lett nok og tar liten plass i sekken. Ellers hadde den ikke fått være med. Men for en komfort det er å sitte mykt og godt med ryggstøtte.

Teltene skimtes ytterst til venstre på halvøya midt i bildet. Vi var oppe på en opp for å finne mobildekning da dette ble tatt. Eter dette var vi 5 dager uten dekning. I følge dekningskartet til Telenor kulle det være dekning i hele området. Men det er bare tøys, tull og fanteri.

Gaustadtoppen ruver. Vi så den flere ganger i løpet av turen.

Det blæser godt, men humøret er alltid på topp.

Spor etter folk som ikke kan oppføre seg.

Natta siger på. Først uke i august og kveldene begynner å bli mørke.

Turkompisens oppsett med tarp i tillegg til lettvektsteltet fungerte bra også i sterk vind.

Spinner med to stk mygg. Hvilken ørret kan vel motstå det?

Vi traff på et og annet rypekull underveis.

Dårlig vær akkurat når teltet var på plass. Her ligger vi ved Legerbekktjønnan på rundt 1400 moh. For kaldt for oss og for kaldt for ørretten denne dagen.

Fjellrypestegg forut

Ingen slipper inn i teltet med disse labbene :-/

Nysgjerrig rype

Fellesmiddag med Stroganoffgryte og krydderpølser. For ikke å glemme desserten kaffens avec - en liten dash veldig godt lagret søramerikansk brun rom. Det er lov å kose seg på tur også.

.. og det gjelder for hunden også. Energifór og litt saus går ned på høykant.

Potestell må til. Jeg var redd han skulle bli sårbeint siden han allerede hadde noe slitasje da vi startet turen. Han fikk det på Galdhøpiggturen 14 dager tidligere. Men det gikk fint hele uken. Litt slitasje var det noen steder, men ingen sår eller sprekker. Jeg satt på potesokker siste halvdel av turen for å forebygge. Vi visste aldri hvor mye steinur vi måtte forsere.

Drømmevær, mer varme, mer sol - og endelig tok fisket av :-)

Klar for avgang til nytt leirsted. Teltet og gostolen er det siste som pakkes ned.

Melrakktjønnan skimtes i bakgrunnen.

Nytt vann nye muligheter. Følelsen som kommer når du passerer en topp og ser ned på steder du aldri har vært og vann du aldri har prøvd... Det må ligge i genene. Følelsen er en blanding av fryd og forventning.

Nytt leirsted for natten. Teltene med ryggen mot vinden.

Sola titter frem og batteriene lades (mobiltelefon, teltlys, kamera). tsikt mot Grytekilnuten

Middagstid

Vi fant mange reinsdyrhorn på denne turen, minst et par stykker hver dag.

25 ørret ble landet på noen timer i dette vannet. Da var vi godt fornøyd :-)

Ivo fikk på seg varmedekkenet siden det ble en del timer ved et forblåst vann. Det funket bra helt til han bestemte seg for å bade med det :-)

Sandstrand, men det fristet aldri å bade

Lufting av sovepose og jakke i dun mellom bygene denne dagen.

Stadig klarte jeg å rote en fiskesluk borti regnjakka med Dermizaxmembran - og resultatet ble små hull og lekkasjer. En liten bit av TearAid-settet løste problemet, og jakka ble helt trett igjen.

Mer rype

På vei over fjellet mot øst igjen. I bakgrunnen et navneløst vann som renner ut i vesle Reksjåen.

Middagstid. Pasta Carbonara med krydret karbonadedeig. Karbonadedeigen stekt hjemme og deretter tørket i 4 timer i mattørkeren. Vekt og volum reduseres mye - men smaken beholdes. Kokes sammen med vannet til Carbonaraen og da sveller karbonadedeigen tilbake til "normal" konsistens" og det blir litt å tygge på. Dette smakte bra synes jeg.

Første dag med noen timer vindstille - og første gang vi kunne fiske på vak. Det gav resultater det.

Så ble det en herlig ørretfrokost

Ivo koser seg på disse turene. Kløven er ikke særlig tung, den veide aldri over 6 kilo og det virker ikke som han merker den en gang.

Jeg hadde behov for mer plass til mat og et litt større telt enn i fjor, så jeg måtte opp en sekkestørrelse. Nå sverger jeg jo til sekker med frontsekker så det ble en Aarn Natural Balance, med Expedition frontsekker. Den fungererte bra og var god på ryggen. Jeg hadde dagens matpose, primus, gass, briller og kamera i den ene frontsekken, og fiskeutstyret i den andre.

Turkompis Styrkson

Vesle Rekjsåen. Fra nå av og til bilen så vi stadig flere folk. I enden av dette vannet så vi to telt.

Bergbu som ligger i nordvestenden av vannet Bergbutjønni.

Siste leirplass ved Grysletjønni. Regnet startet klokken 18 og det ble lite fiske og tidlig kvelden. Jeg lå og hørte på James Reyne mens Styrkson lå i sitt telt og lo til Herreavdelingen på Podkast.