På orrfugl-leik i naturreservatet med sitrende fuglehund

Itte akkurat noen naturfotograf. Tok dette med Iphone 5 på max forstørrelse gjennom kamonettet. 

Vi ruslet innover tidlig fredag ettermiddag langs mer eller mindre tørre stier. Dette naturreservatet i Follomarka ble etablert for ett år siden. Reglene her innebærer blant annet totalt bålforbud. Det forhindrer ikke at noen har etablert dette områdets største bålplass.  Nå er det i tillegg stor skogbrannnfare, så vi får håpe ingen faller for fristelsen.  Vi fikk myra for oss selv denne flotte forsommerkvelden. Og fuglene skuffet ikke. De kom seilende rett etter klokken 22 og varmet opp med litt spill før de fant seg en nattekvist.

Turhåndkle - like bra med frotté?

Når det kommer noe nytt må det prøves, og jeg skaffet meg noen av de første mikrofiberklut-variantene som kom. Ikke spesielt billig, men de var lettere enn vanlig frottehåndkle og de tok mindre plass i sekken.

Var vel noe slik jeg resonnerte, selv om det var en logisk brist der;  Jeg pleier sjelden å ha med håndkle og har aldri savnet det heller.  Etter kattevask har det funket med lufttørking eller å bruke en flik av et plagg.  Men, men - kanskje jeg hadde savnet det. Uten å vite det. Så det måtte prøves.

Orrfuglleik med småfeige kamphaner

Det er nomalt litt for tidlig for det helt store spillet på våre trakter, men vi tok sjansen siden vinteren har vært fraværende i år og det er sommerstemning i skogen allerede. Det var lite spor etter folk på denne plassen. Etter et par timer foran bålet tok vi tidlig kvelden i hvert vårt telt (hhv Ringstind Superlight 1-2 og Terra Nova Laser Photon 1). Klokken 0507 kom orrfuglene seilende...

Hjortefilét avec

Viltet skal ikke bare felles, det skal nytes og.  Etter flere vinkurs opplever vi en gryende interesse for og kunnskap om hvordan vin kan gjøre god mat bedre. Mine første møter med viltmiddager var preget av fete sauser med mye sødme fra brunost, syltetøy etc. Og kjøttet var gjerne godt kokt. Tyttebæren ved siden av tok knekken på de fleste vinforsøk, men en mektig spansk rødvin passet ikke så verst. I hine hårde dager var Faustino 1 det beste jeg visste til slike fete viltmiddager. Og det er det ennå. Selv om jeg har kommet meg litt videre. Viltkjøtt stekt forsiktig og mindre kraftig tilbehør roper på andre typer vin avhengig av type tilbehør og hvordan alt er tilberedt.
Sist helg møttes vi til hjortemiddag. Vi fikk i oppgave stille med optimale viner til det vi skulle spise.

En bortgjemt spillplass

En liten totimerstur unna bilvei fant vi denne spillmyra, eller rettere det vi er ganske sikre på at er ei spillmyr, for vi fant en del møkk og det var mye lukt i den stor del av midtpartiet på myra. Blir ikke enkelt å finne en praktisk og behagelig hukplass her. Det var en skikkelig blautmyr i kantene men tørrere og fastere midt utpå. Noen koller i utkanten men ingen pekte seg ut som drømmeplassen. Kanskje derfor jeg ikke fant rester etter huker her. Det ligger en bra spillplass bare 1,5 km unna.

Nå er det båndtvang, men det forhindrer ikke bikkja i å markere på lukt. Vi fant det vi trodde var orrfugl på vei inn til myra, men det var 2 stk skogsduer eller ringduer som tok av når vi nærmet oss.

Fjellduken varer ikke evig

Det er noen år siden jeg kjøpte Jerven Fjellduken Original, skogsmønster. Jeg har brukt den som hvilepose i regnvær, ekstra regnfrakk/poncho over meg og sekken i langvarig striregn - og bikkja har sovet i den både sommer og vinter. Nå synger den på siste verset. Belegget på innsiden smuldrer opp og faller av. Mulig den fortsatt er like vanntett, men den ser ferdig ut og jeg kommer til å erstatte den med noe nytt.

Vindfall, en spretten gordonsetter og hodelykt. Da er det duket for ribbeinsbrist.

Vi går denne turen hver morgen og kveld, og på veien passerer vi et vindfall som bikkja gjerne forserer i et langt hopp. I går kveld stod jeg og  ventet ved stokkene, med hodelykt, litt til side for der han pleier å komme. Ivo kom som vanlig i full fart, jeg hørte han i mørket - hørte han tok sats - og så smalt det! Hele bikkja traff meg midt i solar plexus. Jeg gikk rett i bakken uten pust og kravlet rundt i håp om at den skulle komme tilbake. Ivo syns det var skikkelig moro og begynte å leke med pinner. Det gikk heldigvis bra, men jeg er dagen etter skikkelig mørbanket og det stikker friskt til under et par av ribbeina. Jeg vet hva som venter de nærmeste ukene...

Jeg tok turen innom stedet igjen og rekonstruerte hoppet. Det kan sees i filmen nederst.