Viltet skal ikke bare felles, det skal nytes og. Etter flere vinkurs opplever vi en gryende interesse for og kunnskap om hvordan vin kan gjøre god mat bedre. Mine første møter med viltmiddager var preget av fete sauser med mye sødme fra brunost, syltetøy etc. Og kjøttet var gjerne godt kokt. Tyttebæren ved siden av tok knekken på de fleste vinforsøk, men en mektig spansk rødvin passet ikke så verst. I hine hårde dager var Faustino 1 det beste jeg visste til slike fete viltmiddager. Og det er det ennå. Selv om jeg har kommet meg litt videre. Viltkjøtt stekt forsiktig og mindre kraftig tilbehør roper på andre typer vin avhengig av type tilbehør og hvordan alt er tilberedt.Sist helg møttes vi til hjortemiddag. Vi fikk i oppgave stille med optimale viner til det vi skulle spise.
Vi traff bra. Og det morsomme var at både de hvite og de røde vi valgte, var nærmest tvillinger med det vertskapet selv stilte med. Ved første prøvesmaing uten mat, var ingen av disse særlig gode. Ikke noe kosevin på fredagskvelden altså. Men til maten var de veldig gode. Laksen var marinert i lime og noe av samme syrlighet fant vi i begge de to hvite. Perfekt match. Smilet blir bredt rundt bordet når alle er enige i det. Den franske Alsace-vinen var ørlite søtere enn den italienske.
Det samme med rødvinene, de var bemerkelsesverdig like. Begge stod godt til hjorten og hevet det hele noen hakk. Herlig!
Da desserten kom på bordet var vi vel belåtne allerede, men sjoloadefondanten med tilhørende Tokajer smakte fortreffelig.
Menyen
- Ferskmarinert laks m/kremet sopp og tomat
- Hjortefilet med søtpotetpuré, grønnsaker og rødvinssaus
- Sjokoladefondant m/eggekrem og bær
 |
| Sausbase av fløte, vermouth, fiskekraft redusert til 1/3. |
 |
| I rettferdighetens navn: Denne hjorten kom fra NewZealand - via Ica. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar