Topp i telt

Det måtte prøves. Værmeldingen sa godvær med lite vind et døgn fremover. Jeg pakket sekken så lett jeg kunne og dro opp til nærmeste topp og rigget til teltet.  Sola gikk ned 2245 og stod opp igjen kl 0400. Jeg fikk med meg to soloppganger denne dagen. En i teltet, og en klokken 0730 da jeg var tilbake på hytta igjen.

Nå skulle dette egentlig være årets første fisketur, men etter at første ørreten var landet - vandret tankene oppover mot de nærmeste toppene.
Det strider mot mye fornuft og erfaring å slå opp teltet på en topp. Det blåser kaldt, det er som regel steinete og dårlig feste for teltet - og sommer og høst er det ikke fristende på grunn av dårlig vær som kan komme brått på med både regn, lyn og torden. Vi har opplevd det i disse traktene tidligere.

Men nå er det fortsatt vår med stabile luftmasser - høyttrykket har bitt seg fast og meteorologene melder at det skal vare mange dager til.

Etter å ha avsluttet fiskingen lørdag ettermiddag stakk vi innom hytta og pakket om sekk og kløv - og startet klatringen opp i fjellet. Klatring er vel for sterkt begrep i denne sammenheng, vi spaserte opp lia, men tok bratteste og kortest vei for å få opp pulsen og slite litt for utsikten. Vel oppe var det bare å smekke opp teltet. Det blåsete nordavind, skulle dreie til øst kl. 0000 og senere til sønnavind i løpet av natten. Superlight teltet skal settes opp med fotenden mot vinden. Jeg valgte å sette det opp for sønnavinden og det viste seg å funke bra. Det var ikke mye vind denne natten kanskje en 5 m/s så det spilte vel ikke så stor rolle hvilken vei jeg satte det opp.

Utsikten med solnedgang og soloppgang var magisk. Nå er dette puslete saker egentlig - vi snakker 1200 moh - men magisk var det likevel. Følelsen av å sitte på toppen, med morgenkaffen og se solen dra seg opp og begynne og varme - setter jeg stor pris på.

Jeg ble vekket kl 02.30 av en skravlesjuk rypestegg. Den virket fornærmet over at noen hadde okkupert toppen hans og holdt det gående en 5-minutters tid før han trakk seg unna. Ivo gikk helt bananas inne i teltet. Vi har vært på skogsfuglleik mange ganger så det er han vant til. Men rypeskratt forbinder han med en eneste ting og det er jakt.

Teltet fungerte perfekt til denne type tur. Hadde det regnet mye hadde jeg blitt våt, ingen tvil om det.Teltet er vel luftig langs bakken (ytterduken) på langsidene, mulig det vil hjelpe med et ekstra pluggfeste på hver side.

Her er noen flere bilder fra turen:

Sekken og kløven pakkes - for alle eventualiteter.

Nye turbilen. Mindre sjarm, mer komfort for både hund og mann.

Ivo bærer og koser seg. Liker godt å jobbe.

Her blir det liv - rai rai. Var usikker på om det var noe, vannet er veldig kaldt og de ligger heldekkene is på flere i området.

En liten tass beit på.

Etter mange år uten Real Turmat prøver jeg meg igjen. Det sies at den nå har mindre salt. 

Bare å vente. Liker egentlig ikke markfiske,  men prøver det når fluer og sluk ikke virker.

Halve vannet islagt. Vi så ørret som skar avgårde rett under vannflaten, men bite på det vi serverte ville den ikke.

Ostesmørbrød. Nam nam.

Fortsatt en del snø og harde myrer. Og 100% myggfritt. Deilig årstid dette.

Tur nr. 2 for dagen, vi klatrer til topps.

Luftig teltplass.

Såvidt plass til alt.

Sunset.

Room with a view.

-1 grad.

Sunrise