Nervøse oktoberryper. Lauvfallet er i gang.

Med skogen full av elgjegere fant jeg det tryggest å jakte over tregrensa. Det er normalt ingen konflikt der jeg pleier å jakte men det er vel høflig å holde seg unna myrene og områdene der vi vet de pleier å postere. Det er mer enn nok terreng å gå på. Det er fortsatt litt sommervarme igjen, vi hadde opp mot et par og tjue grader og skyfritt. Men også ned mot null og tåke med regn. Nå detter løvet av bjørka og en av dagene vi var ute ville ikke rypa trykke. Det vil si vi tråkket opp 2 stegg på en fjelltopp, og den burde bikkja ha været, men det blåste hardt og var sikkert mye turbulens rundt toppen. Senere tok et stort rypekull til vingene på rundt 100 meter. Bikkja var ikke i nærheten da. Uten skjul fra bjørkeløvet satt de veldig åpent og stolte vel ikke på kamuflasjen sin. Det er slik det pleier være på denne tiden av året. Senere blir det bedre igjen.


Dagen etter hadde vi flere flotte situasjoner på fugl som trykket godt. I et område jeg takserte før jakta var det da 3 kull på 10+9+8 ryper. På denne turen fant jeg igjen 2 kull på 8+6. Det begynner å tynnes ut så det er greit å holde igjen skuddene nå. Jeg fikk mine sjanser og husker spesielt den jeg misbrukte og ødela: Ivo har stand 200 meter ute, jeg ser han brått stopper opp i et medvindsøk og siger inn bak en klynge fjellgran ned i et søkk. Etter en altfor kort tenkepause begynner jeg å gå rett mot Ivo med hagla klar. Planen var å gå litt rett frem for deretter å dreie rundt og bak han i en god bue siden jeg regnet med at fuglen lå et sted mellom han og meg. Jeg kunne selvfølgelig ha bedt han reise mot meg, for han er ikke vond å be og da kunne jeg lettere han stoppet han fra å gå etter. men det har vært litt mange slike reisordre fra avstand denne jakta at jeg tenkte at vi har godt av å bruke mer tid i standen og få ned pulsen før reisordren... Hadde vel ikke før tenkt det før det går opp 2 ryper rett foran meg. Jeg brenner av 2 meget kjappe skudd ala skogsfugljakt og bommer med begge. Blir stående å se etter trefftegn på den ene rypa. Så letter det 4 ryper til rundt beina mine. Da kommer Ivo hoppende og vil gjerne være med på moroa. Ergelig. Jeg gjorde alle feil det er mulig å gjøre.. Sånn blir det noen ganger når mye av det som skjer kjapt på jakt går på autopilot.

Denne uken kunne vi kombinere litt jakt med en familietur til fjells. Jeg og M reiste oppover to dager før resten av klanen skulle komme. Det ble to dager i flott jaktvær, og deretter noen dager i tåke og flott innevær for sosiale aktiviteter.

Vi reiste oppover sent en tirsdags kveld og fikk litt action på veien. Vi kjører bak en bil som nettopp har forsøkt seg i motgående fil, og vingler videre med oppbremsing og gassing. Det pågikk så lenge at vi varslet politiet. Håper de fikk stoppet bilen før det skjedde en ulykke... 

Det er nesten natta da vi ankommer parkeringsplassen og kan ta fatt på siste etappen til hytta.

Været fikk ikke helt bestemt seg, men det lettet og ble fantastisk flott.

Det blåste surt på snaua.

Ivo slapper av og legger seg på geværet.

Pause med varm fruktsuppe og kakao. 

Det går mot slutten av dagen.

Sliten etter et langt slipp.

Ikke noe fugl her, men mye godlukt. Og fin utsikt.

Så kom tåka. 

Da er det bare å holde seg i hytta.

.. eller kanskje ta en tur ut og lære ungdommen å håndtere hagla? Imponert over hvordan denne jenta taklet sine livs første skudd.