Premiére for skogsfugljakta 2014: Herlige dager i gammelskogen

Da er vi endelig i gang. Oppe tidlig for en morgenstund med jegerfrokost, sterk kaffe og kartlesing mens radioen spiller sær klassisk musikk før nyheter og værmelding. Første jaktdag er alltid noe spesielt. Forventningene er der og snart får vi svar på om det er bra med fugl, om bikkja er i god nok form, om dressuren sitter, om jeg treffer, om værgudene er på vår side... Like spennende i år som det var første gang jeg gikk ut på fuglejakt i 1981.

Vægudene var med oss, bikkja fungerte og jeg traff bra. Det ble en bra jaktuke dette, selv om vi kunne ønsket oss mer fugl i terrenget. Med tanke på at det var bunnår i fjor var det ikke så galt nå. Vi fant fugl på vante steder, men det var ikke mer enn 3-4 i hvert kull og hvis en av disse var moren til kyllingene blir et ikke mye igjen til neste år når jegere, ravn, mår, nøtteskrike og rev har tatt for seg. Jeg fant også en del voksen enkeltfugl som jeg ikke skjøt etter.

Jeg er ikke så godt kjent her jeg jakter nå og det tar tid å finne de gode stedene. Det betyr mange bomturer, men det er alltid spennende å gå i nytt terreng.  Siden jaktkompisene valgte å utsette Sverigejakta til etter elguka, på grunn av varmen de siste to årene, ble det til at jeg gikk alene denne uken. Det er merkbart vanskeligere å felle skogsfugl alene enn når man har en ekstra skytter med som kan dirigeres i stilling mens en har fokus på bikkja.  Men vi fikk da våre fugler, både tiur, røy, orrhane og orrhøne. Vi var også borti et stort jerpekull. De satt og pep og avslørte sin posisjon og hadde vært et lett bytte. Altfor lett - så jeg lot det være.

(Du som leser dette, legg gjerne inn en kommentar nederst :-)

Viktig utstyr, bunken med jaktpapirer, hundeGPS og klær som syns i skogen.

Vi ser etter sportegn. Badegrop lover godt, det er bare å skjerpe sansene.

Bare skroget igjen av denne storfuglen. Men da vet vi at vi er i riktig område. 

Endelig, stand. Da er vi i gang.

Alltid deilig når det fungerer. Dvs sjelden alt fungerer som det skal. Det er vanskelig å ha fokus på bikkja samtidig med at det skytes. Det betyr gjerne noen meter ettergang når fuglen går. Og er jeg ikke kjapp nok er Ivo over alle hauger før jeg får summet meg. 

Når går det stort sett i nytraktet kaffe. Brenner og gass veier litt mindre enn en liten termos med kaffe, og da kan jeg variere med te, kakao osv hvis jeg får lyst på det.

Her har bjørnen prøvegravd et hi.

Vi trives aller best i gammelskogen.

Litt varmt utpå dagen - men det fungerte bra likevel. Godt med vann i terrenget.

Må skryte litt av utstyret: Bergans hybridbukse med gamasjekrok og membran nedenfor kneet fungerte bra sammen med lave fjellsko.

Alltid like moro.

Tiur.

Henger høyt. Jo eldre de er, desto vanskeligere å felle. Vi fikk nøye oss med en ungtiur, men jeg fant 3 gammeltiurer i løpet av denne jaktuken. Fikk ikke løsnet skudd. Men nå vet jeg hvor de er. Så neste gang...


 Ivo holder kontroll på skadeskutt tiur. Som går til motangrep: