Én måned til jaktstart - vi legger oss i trening

Alltid en utfordring å få bikkja i form til jaktstart - båndtvangen gjør det vanskelig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå gjennom sommeren, og august kommer brått på hvert år. Vi kan riktignok svømme, gå med kløv og sykle - og det er bedre enn ingenting men det kan ikke måle seg med full fart i fjellet eller skogen.

Ivo har gått mye med kløv i sommer men det har blitt lite bading. Ekstrem varme har gjort det vanskelig å få gjennomført både trening og dressur. Han har vært utslått av varme. Men nå må vi starte oppkjøringen, skal vi unngå skader de første ukene av fuglejakta som starter 25. august i Sverige, og 10. september i Norge.
Kondisjon - vi starter med daglige sykkelturer i moderat tempo og øker tempo og distanse etter hvert. Jeg begrenser det til ca 1 time på sykkel. Har en følelse av at det blir for monotont, og jeg våger heller ikke holde større fart en raskeste trav. Grunnen til det er at han løper med høyt spenningsnivå og kan finne på å bråstoppe, kaste seg mot sykkelen hvis han skvetter eller oppdager noe interessant underveis. Jeg må være klar til å stanse på  kort varsel.

Da er vi i gang med sykkeltrening. Trav og litt trekk i selen.

Vi tar også noen kveldsturer på grusvei med trekksele og kjetting hengende etter. Det er ikke så mange kiloene eller rare distansen som skal til før han blir sliten. Tanken er at det bygger muskler og styrker senefester og ledd.
Må også få tid til en tur i et treningsterreng der det er lov å slippe løs.  Minst en dagsøkt før jakta for å se at alt er OK med tanke på ryggskaden han hadde for ett år siden.

Dressur - repetisjoner må til. Momentant sitt, innkalling og apport skal trenes på. Det foregår i hagen hjemme og på ettermiddagsturen i skogen hjemme hos oss. Det blir mest for å repetere og være sikker på at han husker - og at jeg senere kan kreve at han adlyder, også ved provokasjoner som f.eks. fugl som tar av.

Stand på due i august

Pelsen trimmes - uten tanke på skjønnhet og utstilling. Det betyr kortere faner på bein og hale, snauklipp rundt skrittet, kortere bukser bak og tynning av ører. Da blir det mindre kvist og kvast i pelsen på jakt. Halen er kanskje spesielt viktig og trimme, for at han ikke skal hekte seg fast i kvist når han er ute i full fart. Jeg pleier ikke å trimme potene noe utover det som stikker utenfor. Har tidligere opplevd at tredeputene er blitt skadet på skarp kvist ved snauklippede poter om sommeren. Innbiller meg at normalt lang pels mellom potene gir en slags beskyttelse, så for sikkerhets skyld lar jeg være å klippe potene korte under høstjakta.

Skjønnheten må vike - vi skal på jakt.

(20/8) Sauedressur - vi fornyer testen og får nytt bevis  Jeg vil aldri stole 100% på at han aldri vil jage sau, men for være på den sikre siden tar jeg turen innom Ski JFF sauedressur en gang hvert år. Nå er jeg selv autorisert instruktør på el. dressur, så jeg tar den jobben selv. Første gang jeg slapp Ivo løs i innhegningen var han litt under ett år. Den gang var det full gass rett på sauene, han fikk en kort korreksjon, fortsatte og fikk en korreksjon til. Det kom et kort klynk og han satte seg rett ned, ristet på hodet og skulte på sauen som løp unna.  Siden den gang har han aldri vist interesse for sauen - og løper nå ganske uanstrengt rundt i innhegningen og virker trygg på at alt er ok bare han ikke nærmer seg sauen.

Kun en dag igjen av båndtvangen - skal bli godt å strekke på beina igjen I morgen kan vi slippe løs og starte med trening i skogen. Det blir bare noen dager før jakta i Sverige starter, så vi må skynde oss langsomt de nærmeste dagene.

(21/8) Da er den tillatt å slippe løs og vi kan starte treningen for alvor. Dagens økt ble 2 timer i skogen - og det gav en stk. sliten hund, vi hadde en lang stand uten at han kunne presentere fuglen og etter kobling på stien mot bilen støkket jeg ei orrhøne ut av tetta. Slapp så på Ivo med tanke på kull. Det gikk 10 sekunder så kom det ut ei høne til med Ivo noen få desimeter bak.  Jeg kunne høre kjeften hans klappet igjen, men høna unnslapp heldigvis. Jeg rakk å rope sitt - og han satt.  Rolig. Deilig - det er viktig.

Fornøyd hund. Endelig mulig å strekke beina skikkelig.

På 0:13 i denne filmen kommer Ivo ut av skogen med fuglen rett foran seg. Se i fullskjerm HD for å få øye på fuglen.

Så langt unna var vi fra apport av levende orrhøne. Utsnitt fra opptak med actionkamera.

(22/8) Ettermiddagsøkt i skogen på 2,5 timer. Regnbyger, en del mygg, lite folk - møtte ingen. Gikk 2 km innover i skogen før jeg slapp Ivo. På vei inn med Ivo koblet får jeg øye på voksen røy som beiner unna oppover en sti. Ivo hiver seg i stand, i kobbelet og jeg slipper han. Etter hvert løser han ut og smyger seg gjennom krattet og ut av høreavstand for meg. Et lite minutt senere hører jeg det synge i vingeslag og jeg får startet kameraet og filmer fuglen idet den kommer rett mot meg, må hive seg oppover for ikke å kollidere. Artig. 

Litt senere denne turen er vi borti 2 gammeltiurer. Det betyr mye og langvarig sporing av tiurfot. Det aller mest spennende vi vet. Det endte i 2 stander.  På den første hadde han stått lenge før jeg kom frem til myra han stod ved, og da jeg ba han reise hadde fuglen beinet unna og han festet ny stand 60 meter lenger ned, men jeg kunne ikke se eller høre noen fugl. Senere situasjoner var bedre, etter lang sporing i forsiktig trav fant han fuglen, tok stand og reiste friskt - og satt på kommando. Den ene reisen var veldig upresis, han kastet seg frem, tok en rask sving tilbake 180 grader og fant igjen fuglen i motsatt retning.

Siste situasjonen var bra med fotarbeid, stand, reis og ro i oppflukt, Godt å avslutte dagen med en slik situasjon. 

Her er en liten snutt som viser røya vi fant på vei innover:
(Bør sees i full screen/HD)

(23/8) Siste tur i skogen før bilen pakkes og vi setter kursen østover. Det var varmt i dag så vi måtte vente til kveldinga før vi gikk ut. Madamen var også med så vi fikk med oss en del Kantareller hjem. Fin kombinasjon.

Ivo markerte i båndet på vei innover, jeg knipset han av han ség 15 meter inn i skogen, tok stand - men så reiste fuglen før jeg fikk tatt ett skritt. Ivo raste etter og jeg måtte brøle han ned. Det var det eneste vi så resten av turen. Uansett - nå er vi så klare vi kan for årets fuglejakt.
Det vil si, Ivo burde ha vært i enda bedre fysisk form. Så jeg må ta det gradvis de første dagene og ikke ha for mange og lange slipp.