Fuglemiddag avec. Kan ikke bli stort bedre.

Det er noe helt eget med fuglemiddag.  Siste akt i en serie flotte opplevelser med alt fra hundedressur, skytetrening og tålmodighet i jaktterrenget til samarbeidet med hunden i skogen til kjapp sving på hagla og felling. Jeg husker godt detaljene i hver situasjon og har sånn sett et forhold til hver fugl som faller - og ikke faller.  I går kveld inviterte vi et par spesielt matinteresserte venner til fuglemiddag. På menyen stod ungtiur, ungrøy, orrhane og orrhøne. Pluss alt som hører til.

Etter et glass sprudlende var vi klar for en lang kveld ved bordet. Vi varmet opp med tyttebergravet Kveite.





Forberedelsen til fuglemiddag her i huset starter gjerne kvelden før. Fuglen legges til tining og tilbehør og viner kjøpes inn. Det er såpass lenge mellom hver gang at jeg må lese meg opp og repetere hva som skal til for at vinen skal klaffe.

Kveldens meny

Forrett:  
Tyttebærgravet Kveite servert med ostekrem og dill. Vin: Pinot Gris (Alsace)
Kremen laget av Creme Fr, Snøfrisk, blåskimmelost.

Hovedrett: 
Rosastekt skogsfugl, rødløkskompott, soppsaus og sellerirotpuré Vin: Barbaresco 2011

Dessert:  
Panacotta.  Vin:  Il Falchetto Brachetto D´Acqui

Kaffe Avec:
Ron Zacapa

 Normalt mat til flere enn 4 personer, men storfuglene i midten var mer å regne som kyllinger.

Kveitefileter i salt, sukker og hvit pepper, pluss tyttebærsyltetøy - et døgn i kjøleskap.

Vin til forretten. Tyttebær ødelegger det meste, men denne fungerte bra.

Vin til fuglen. Søtlig rødløkkompott styrte valget av viltvin. Denne var meget god.

Ikke lett å finne noe som matcher en søt Panacotta men denne var et bra følge. Lett perlende og rød.

Kveita gjøres klar

Ungfuglen var lys i kjøttet

Orrhane med indrefilet i lysere farge.

Rødløkskompott på gang. Olje, salt, pepper, rødvin, solbærsirup og balsamicoedikk

Kveite i ostesaus

Like fort gjort å ødelegge kjøttet som det er å fyre av et bomskudd. Sikkert mange veier til mål, men min oppskrift denne kvelden var å brune fort og lett i varm smørpanne, deretter 3 minutter i  225 graders ovn i langpanne og så hvile ca 7 minutter før oppskjæring og servering på varme tallerkener.

Panacotta. Alltid plass til en slik selv etter et digert måltid. Søtt, syrlig, friskt. Og når man finner en vin som passer til er alt bare helt topp.

Denne liker jeg godt som alternativ til konjakk. Brun rom, lagret i mange år "..at high altitude"

Summa summarum - delte meninger om forretten.  Fuglen var topp, og desserten midt i blinken.

Gravet hvit sjøfisk. Jeg har ikke smakt det før, så det var en sjanse å ta og jeg tror ikke jeg kommer til å servere det flere ganger.  Det var greit men ingen høydare for min smak. Gravet laks og ørret er ok. Det tar jeg neste gang.

Hovedretten var god, slik den skal være. Den milde viltsmaken i skogsfuglkjøttet fikk hedersplassen og det var et av målene med valg av tilbehør, tilberedning og vin.

Desserten er bankers, og den er en fin avslutning, søt og så frisk at den forteller deg at nå er måltidet nærmer seg slutten, nå er det snart ikke mulig å få ned en bit til.

Og da var vi i mål. Takk for maten og hyggelig lag.