Rypejakt-uka 2014: Ikke langt unna perfekt

Noen ganger må vi bare stoppe opp og nyte. Det vil si, det gjør vi mange ganger i løpet av en slik jaktdag.

Vi reiser gjerne til Sverige for å finne mye fugl etter mange år med nedadgående bestand i Norge. Det betyr trasking i myrer, hogstfelt, plantefelt, slake lier og tilløp til fjell - eller koller som vi ville kalt det. Jaktopplevelsen er stor, men i Norge har jeg naturopplevelsen på toppen som til en viss grad kompenserer for lite fugl. Under årets rypejakt fikk vi fantastisk bra jaktvær og fine forhold både for fører og hund. Vi fant større kull enn på mange år, selv om det ikke var like mange kull som for 20 år siden i samme område. Vi koste oss gjennom uka med jakt i vakker natur i bjørkebeltet og opp på snauene. Det ble som vanlig lange pauser i lyngen, blåbærspising, bål, gode utelunsjer, gode og mindre gode fuglearbeider, stander og støkk, bom og dobbeltbom men også noe felling. Vi tok ikke grådig for oss, det er for lite fugl til det. Men atter en gang kan vi se tilbake på en uke full av gode øyeblikk og opplevelser.



Vi fant en del fugl denne jaktuka - det var store kull på rundt 10-12 fugl, men det var langt mellom
kullene. Likevel er dette den beste bestanden jeg har sett på 5 år.

Tidlig morgen. Jeg har akkurat stått opp. Det samme har rypene.

Fulltreff. Bikkja fornøyd.

Vi liker oss på toppene. Lunsj med utsikt. Ingenting slår det. 

På ettermiddagen ble det faktisk litt for varmt for jakt. Og dette er altså i midten av september 1000 moh.

Utsikt fra hytta rett for sola går ned. Man kan bli salig av mindre.

Ny dag. Tåka fyller myrene inntil sola titter frem. Fint med fukt i terrenget for vitringens del.

Alene på toppen før hanan galer. Da må det bli en selfie.

.. ser jo nå at bikkja har blitt tynn i løpet av jakta. Men det er som det pleier, bare skinn og bein når vi kommer hjem. Tar 2 uker å fete opp igjen.

Det damper fra en varm hundekropp.

Bål vet du, det må til. Det betyr litt lenger pauser - gjerne 1,5 time. 

Lemenår. Det er vel snart 10 år siden sist i dette jaktområdet. Og lemen er ikke redd. Snarere nysgjerrig.

1,5 mil opp og ned liene, gange og småløp kjennes i beina. 

Jr med på jakt. Tidlig krøket og nå sitter basillen der for godt. Ekstra moro å ha med guttungen på jakt. 

Jr. er langt bedre til å skyte enn meg. Ivo er glad hver gang Jr er med.

Nå for tiden går det i traktekaffe. Ganske enkelt å fikse og mindre styr og rengjøring av kjele etterpå. God kaffe blir det også.

Just add boiling water in the filter - and voila! Enjoy.

Etter mange dager på jakt som eneste hund, benytter han pausene godt til å hvile ut. 

Chorizo-pølse. Godt med noe som smaker sterkt.

Bålplassen før.

Bålplassen etter. Har fått sansen for sporløs ferdsel. Det er mye folk ute og det blir mange bålplasser, varder, sagemerker osv. Jeg prøver å ikke gjøre det verre enn det er.

Forholdet til en jakthund må oppleves. Utvelgelse av valp, innlæring, dressur, trening og senere jakt med en hund som bare blir bedre og bedre. Hva mer kan en jeger ønske seg.

Når det er varmt vet Ivo råd: Bare å legge seg ned i nærmeste vannhull.

Sniff sniff. På nært hold. Blir aldri lei av det.

Kø på vei hjem. Går greit - hodet er fullt av inntrykk og planer for neste tur legges.