På tiurfot i 10 minutter

Og vi fikk spikret den til slutt. Ikke verst til å være november. Jeg hadde vel ikke trua der vi snek oss over en kolle, ned i et myrdrag opp over en ny kolle. Men Ivo sporet med vispende hale og et trav som om han trår på brennende kull. Ganske karakteristisk for han. Så det var bare å følge på. Jeg ble hengende litt etter opp siste kneika, men fant han i stand rett over toppen. Halen gikk og han sto og ventet på meg før han søkte sporet videre. Etter 100 meter til blir det endelig skikkelig stand - med litt ståpels på halen. Det er rett ved en kolletopp så jeg regner med at den kaster seg ut på baksiden, men den tar til vingene bare 10 meter unna der vi står. Ivo går etter noen meter men setter seg på kommando. Her kunne det nok ha blitt fugl i sekken, men en god situasjon på film er heller ikke å forakte.