To gamle slitne hunder på jakt

Gs Sako til høyre blir 15 år, men jakte vil han. Hører ikke ser ikke og lukter ikke. På jakt er disse to gode venner. I huset kan det være litt brumming.
3 orrfugl og en rype første dag i Norge. Dag 2 var det tett tåke og regn, men vi fikk opp et kull med orrfugl og en gammeltiur, pluss et par enslige orrfugl. Umulige situasjoner i tåka, men vi fikk en høne som valgte å sette seg inn i et tre rett over hodene på oss.  3. dag prøvde vi ut nytt terreng men biotopen var ikke god, det var gammelskog med bekkefar, men gressbunn. I tregrensa fant vi 2 single orrhaner, og i et svært kupert område fant jeg ikke Bajas igjen. Måtte fløyte og like etter hørte jeg han varsle adskillige høydemetere lenger ned i lia. Det skulle være tiur i dette området - men vet ikke hva dette var. Hørte ikke noe fugl.

Det var varslet et bra år i dette jaktområdet, men min erfaring er at det fortsatt er ganske dårlig med få kull både på fjellet og i skogen. I år fant vi heller ikke ryper på de sikre stedene - enten hadde noen trent hardt med hunder kvelden før, eller så var det ikke fugler her nå. Vi støvsugde dalen, men haddde bare noen vage markeringer. Ikke hørte vi mye skudd første jaktdag heller. Men moro var det lell, og Bajas fikk øvd litt på hvordan det er å jakte når det er lenge mellom hver situasjon :-) Han holdt jaktlysten oppe, selv om tempoet dabbet litt av etter hvert. Han reiser friskt og holder standen bra selvom jeg braker meg gjennom kratt for å komme i skuddposisjon. Når ordren er gitt, tror han at den gjelder til fuglen er på vingene uansett hvor langt unna standplassen det er. Skal endre strategi her (hvis vi ikke er i tiurterreng)  ved å dekke han når jeg ser at det ikke ligger fugl der han trodde. Kanskje resulterer det i ny stand og skuddmulighet.