Kald oktoberjakt på lett fugl

Meteorologoene lovet knallvær med skyfritt, lite vind og noen kuldegrader. De må ha glemt dette med kald bakke, duggpunkt og tåkedannelse for vi vasset i tåke til langt over hatten og kunne ikke annet enn å høre hånlatteren til lirypesteggen og fjellrypas late rap. Vi så blå himmel over oss, og heldigvis, når vi kom høyt nok og sola fikk tak, da lettet tåka også. Det ble noen flotte turer. Bikkjene fikk strukket ut og vi kjente det godt i beina da vi stabbet over siste myra på vei hjem etter 10 timer ute, akkurat i det sola gikk ned bak hytta.




Første jaktdag startet litt sent på grunn av tåke, men den lettet etter hvert og vi tok en tur ned i skogen for å se om vi fant storfugl i et område som var ganske bankers for 15 år siden. Vi hadde 3 situasjoner med stand på fugl og et par fotarbeider på storfugl, men vi så aldri fuglene - og kunne ikke høre heller på grunn av vinden. Fuglen var urolig og veldig lett og reiste før jeg kom opp til Ivo.

Oppe på hytta. Bare å putte i peisen og kose seg med kart og pakking av jaktutstyret for morgendagens økt.

Ute ligger tåka tett og det er bare å smøre seg med tålmodighet. Det er spådd bra vær i dag.

Uvant med kuldegrader. Det ble minus 5 på det kaldeste på dagtid, og småvannene frøs til. Myrene var halvstive men myknet utover dagen. Det ligger fortsatt noe snø igjen etter vinterens første snøfall fra 1100 meter og oppover.

Endelig klare til å ta en runde. Bruker toppjaktsekken i dag, kommer uansett ikke til å skyte på støkk.

Herlig skogsfuglterreng. Her har vi hatt både orrfugl og storfugl. Men ikke i dag.

Rast med varm mat og drikke må til. Ivo slapper av og holder varmen i denne hvileposen som har bevernylon i bunnen og rom for sitteunderlag.

Angusburger. Kjapt stekt og smaker godt i Tacolefse.

Ny jaktdag. Og mer tåke.

Man må være litt spesielt interessert og optimist for å jakte i tåkeheimen. Men det er jo vi: Jon Erik, Zorro, Ivo og jeg.

Fuktig luft kjøles ned når den presses opp i høyden og det tetner til tåke. Bare å håpe at sola har nok energi til å varme lufta såpass at tåka forsvinner igjen.

Godværet er ikke langt unna. Her er vi på ca 1100 meters høyde. Oppe venter fjellrypeterreng. Bikkjene fungerer ikke der, men vi tar det som en tur.

Men først må det pause og bål til. 

Fin denne hvileposen, svart farge gjør at den varmes fort opp av sola.

Litt ensidig kosthold går greit over noen dager. Her er det jammen Angusburger på menyen igjen. 

Vi går høyere.

Her hadde vi akkurat hørt en lirypestegg varsle, vi hadde et par stander men bikkja løste ut før vi kom opp i situasjonene. Litt senere hører vi fjellrypesteggen - men det var umulig å vite akkurat hvor lyden kom fra. Ikke noe vits å gå etter fjellrypa, det var heller ikke planen, men for bikkjene gir det jo litt ekstra kick å lukte og høre at det er fugl her oppe også. 

Dårlig vær kan være vakkert. Vi er tørre på beina, har varme klær, nok mat og drikke i sekken. Vi vet hvor vi er og er godt kjent i dette fjellet. Da er det bare å marsjere rett inn i tåka og håpe sola vinner snart. Vi ser jo at den prøver :-)

Og DER lettet det plutselig og vi fikk betalt for å ikke gi oss men ta den lange veien hjem. Det ble en herlig tur innover på frosne myrer med litt varme fra en bleknende sol. Her er den i ferd med å gå ned og det er bare tiden av veien før det blir mørkt og det hadde vært smart å være på en kjent sti eller vei. Vi gikk innom dette vannet for å flytte en båt som hver vinter får tøff juling av kong vinter. 

Snart nede igjen fra fjellet og det var på tide. Sola har gått ned og månen er oppe.

Siste meterne inn til hytta igjen. Kjenner at man har vært ute en lang dag. Men det er slik det skal være. Nå venter en iskald en mens en enkel middag tilberedes og kona varsles om at jegerne er tilbake.