(Oktober 2015) GPSen er fulladet og vindsekken er pakket sammen med ekstra mat. Da kan jeg trygt ta turen til fjells uten å risikere noe selv om YR meldte alt fra klarvær til tåke med mye vind.
Det ble mye vær, som ventet, men det beste ved denne turen var at vi fant mye fugl. Rypene hadde flokket seg allerede men de var likevel ganske samarbeidsvillige. Mange ble liggende å trykke i den sterke vinden.
Sjekk det været - kan vel ikke bli stort bedre. Vi kommer ikke særlig mye høyere i dette rypeterrenget så da a passer det fint med en pause og la tanker og blikket vandre. Her ved dette lille vannet var det helt vindstille. Nydelig. Det ble som vanlig en lang rast. Jeg brukte mikrovnen og fyrte med kvist og kvast. Se video lenger ned. Fikk både bållukt og varmet drikke og mat.
Utover dagen blåste det opp, og det ble kaldt på øra.
Is på vannet og isende kald vind. En kjapp førmiddag på primusen før vi ruslet tilbake mot bilen. Greit å være nede fra fjellet før mørket faller på.
Jaktproppene er med på alle jaktturer nå. Synd disse ikke fantes tidligere, da hadde jeg kanskje vært uten tinnitus nå.
Det er spådd lavere temperatur i fjellet og lavt skydekke. Det betyr gjerne tjukk tåke på disse kanter. Vi kler oss godt synlig for andre jegre.
.. og der kom tåka veltende over kanten
Det blir sjelden noe ut av fuglesituasjoner i tåka, rypene er lettskremte, men Ivo jobber jevnt og trutt. Han vet ikke at tåkejakt er vanskelig. Han finner fugl men den letter før jeg kommer opp i situasjonen.
.. er var vi to timers gange fra bilen. Heldigvis var vi ned i fjellskogen og kunne følge tregrensa sørover til der vi hadde parkert. Selv med GPS, kart og kompass er det mulig å gå seg bort under slike forhold. Jeg vet hva jeg snakker om for jeg har rotet meg skikkelig bort i tåke før.
Jeg har begynt å ha hagla i sidelomma på sekken. Denne lomma er ikke laget for det men jeg syns det fungerer greit på fjellet der det ikke betyr noe om pipa stikker litt langt opp.
Ved å ha hagla i sidelomma oppnår jeg flere ting. Jeg slipper å gå med den i hendene og kan heller bruk dem til noe annet nyttig som å studere kartet, ta bilder eller varme dem i lommene. Men det viktigst er at jeg unngår å sende i vei skudd på støkk eller andre rufsete fuglesituasjoner. Som gammal støkkjeger ligger det i ryggrefleksen å følge på støkket fugl. Det er ikke bra og jeg vil unngå det.
Når Ivo står går jeg opp til han, lirker av meg sekken, løsner hagla, setter inn skudd. Det hele tar 30 sekunder og gjør at jeg også treffer bedre uten sekk på ryggen. Dette gjelder bare på rypejakt. I skogen er det en helt annen historie. Da ligger hagla alltid klar i armkroken.
Turovnen i bruk:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar