Kald oktoberjakt på lett fugl

Meteorologoene lovet knallvær med skyfritt, lite vind og noen kuldegrader. De må ha glemt dette med kald bakke, duggpunkt og tåkedannelse for vi vasset i tåke til langt over hatten og kunne ikke annet enn å høre hånlatteren til lirypesteggen og fjellrypas late rap. Vi så blå himmel over oss, og heldigvis, når vi kom høyt nok og sola fikk tak, da lettet tåka også. Det ble noen flotte turer. Bikkjene fikk strukket ut og vi kjente det godt i beina da vi stabbet over siste myra på vei hjem etter 10 timer ute, akkurat i det sola gikk ned bak hytta.

Fra tett tåke til tiur med trøkk

Årets fuglejaktpremiére startet helgrått: Klokken 0600 kom skodda sigende innover dalen og opp i fjellet. Typisk skikkelig uflaks. Sekken var pakket, hundepeilen ladet, markeringsdekkenet på - og vi var på alle måter veldig klare for en bra første jaktdag. Men slik gikk det ikke. Vi gikk riktignok ut en tur for å se om det kunne være bedre litt høyere i terrenget - men jeg har aldri hatt tro på tåkejakt så det ble bare en liten sving, mest for å lufte bikkja.

Klar for fuglejakt. Veldig klar.

3. uke i august, det skjer det samme hvert eneste år: Sommeren er i ferd med å slippe taket, det er litt kaldere vind og kalenderen minner om at båndtvangen opphører. Og det betyr en eneste ting: Vi pakker sekken og stikker til skogs, eller som denne helgen, til fjells. For å taksere jaktterreng og få en forsmak på hva som venter utover høsten. Iveren tok overhånd lørdag og det ble 11 timers trasking over stokk og stein, fururabber og blautmyrer. Fugl fant vi også:

En uke med telt og fiskestang i Vikbekkfjell på Hardangervidda

Vi parkerte bilen i sørenden av Mårvannet ved Synken og ruslet innover og oppover mot nordvest. Bak oss hadde vi noen uker med planlegging og studering av kart. Foran oss ventet et nytt tureventyr.

Etter 3 dagers fiske med lue og ullvanter i 8 sekundmeter vind uten å se et vak eller kjent så mye som et lite napp - så hugg det plutselig til og noen små timer senere hadde vi landet 25 ørret. Da er plutselig alle anstrengelser og bange anelser forsvunnet som dugg for solen.

Mye vær i Eggedalsfjellet - men ørretten beit som bare det

Denne overnattingsturen ble planlagt en tid i forveien, og selv om YR varslet om mye vått vær pakket vi sekkene og kløvene og labbet til fjells. Vi satset på at det ble noe opphold, og det ble det heldigvis. Men vi gikk inn i striregn og det regnet fortsatt da vi satt opp teltene, men når det var gjort klarnet det og borte med vinden var tanken om at det kanskje ikke var så lurt å dra på tur i dette været.

Det ble riktig trivelig dette, med mye latter, litt fisk, en del knottstikk, god mat og fornøyde hunder. Kan ikke ha det stort bedre.