Telt i Follomarka 21. mars 2020

Vi er to uker inn i Coronakrisen, og folk oppfordres til å isolere seg. Tur i nærområdet er innenfor og denne helgen pakket vi sekkene og labbet til skogs. Det ble en liten film ut av det denne gangen...

Rypejakt i Hallingdal september 2019

Premiéren i Sverige var glovarm som vanlig de siste årene, og veldig vanskelige forhold for hundene. Fikk jeg høre.  Jeg måtte jobbe i august og gikk glipp av starten i Sverige, så da kriblet det ekstra når klokka tikket mot 10 september. Det ble en kort jakt denne gangen, men likevel herlig og slippe bikkja og se hvordan erfaring gjør at han blir mer og mer effektiv, klok og samarbeidsvillig.

Påskeforhold i fjellet - allerede 1. mars

Det er ikke mye snø i Hallingdalsfjella nå, og på toppene har snøen blåst bort flere steder. Men det er det nærmeste vi kommer vinter siden snøen på Østlandet nærmest er fraværende. så vi tok oss en vanlig helgetur for å få noen skiturer i fjellet.

Vi bør kanskje fremskynde en planlagt tur med telt i fjellet i april. Da kan det tenkes snøen blir for råtten på dagtid til å bære pulkene. Vi får se hvordan været utvikler seg.

Telt i Follomarka i februar. Lite snø og mye bål.

Vi labbet til skogs godt utstyrt med pulker, truger og ski, veldig klare for en liten overnattingstur igjen. Værgudene spilte oss et puss ved å slå om til varmegrader døgnet rundt - og det meste av snøen oppe i høyden i skogen forsvant som dugg for solen før vi vendte nesa hjemover på søndagen.

Med telt og fiskestang i Geitvassdalen, Hardangervidda sommeren 2017

Geitvassdalen. Kanskje viddas minst hemmelige gromplass for ørrettfiskere. Google navnet + fiske så skjønner du. Man må inn dit en eller annen gang i livet. Vi tok turen innover sommeren 2017 for å se å dette var like nærme paradiset som mange snakker om. Og joda. Vi fant kulpen vi, der solid ørrett nappet på hvert 3. kast.

Klar for fuglejakt. Veldig klar.

3. uke i august, det skjer det samme hvert eneste år: Sommeren er i ferd med å slippe taket, det er litt kaldere vind og kalenderen minner om at båndtvangen opphører. Og det betyr en eneste ting: Vi pakker sekken og stikker til skogs, eller som denne helgen, til fjells. For å taksere jaktterreng og få en forsmak på hva som venter utover høsten. Iveren tok overhånd lørdag og det ble 11 timers trasking over stokk og stein, fururabber og blautmyrer. Fugl fant vi også:

Hvorfor i all verden plassere teltet sitt på en fjelltopp?? (Fordi man kan).

Nytt telt gir nye muligheter.

Jeg har alltid vært interessert i turutstyr, i hvert fall tiden etter 80 tallet da det kom en del nye løsninger på det meste. Opp i gjennom årene har jeg fått noen aha-opplevelser - og siste gang det skjedde var vel på Hardangervidda da jeg første gang gikk med lett sekk på overnattingstur. Det ble en annen turopplevelse. Og jeg likte det veldig godt. Følelsen av å kunne gå hele dagen uten å få vondt noe sted, friheten det er å kunne gå med alt utstyr på ryggen og ikke måtte sette leir før det mørkner.

Nå skifter jeg ut alle turteltene mine. Hvorfor det? Fordi det finnes andre telt som kan gi meg nye typer naturopplevelser.

Toppjakt på tiur og orrhane med fuglehunden som makker

Vi fant elleve orrhaner, fire orrhøner, en rype, en røy, to tiurer - og jeg fikk skutt på en tiur i topp. Det høres nok mer actionfyllt ut enn det var. Spre det på 3,5 dager og mer en fire mil skigåing i dyp snø og sprengkulde så er vel dette en jaktform for spesielt interesserte. Men for en naturopplevelse det er å sige frem på ski, lydløst i dypsnøen, og gå time etter time og speide etter spor og fugl i topp. Jeg syns det er verdt å reise langt og fryse litt for å oppleve dette en gang i året.

Vrien tiur sprinter unna

Søndagstur i regn og dagslys som forsvinner raskt. Det er midten av november og det hender skogsfuglen er samarbeidsvillig på denne tiden. Slik var det ikke denne søndagen. Vi hadde 3 lange tiurarbeider men både bikkja og eieren var for treg på labben i dag.

Gammeltiurens gromplass med badekar og greier

På en bortgjemt plass, mellom to åsrygger, nedi en slukt åpner terrenget seg såvidt i en myr. Uten GPSen hadde det vært vrient å finne frem. Men jeg har vært her hver høst de siste 20 årene. Og funnet en gammeltiur her hver gang. Sjelden blir det noen skikkelig stand på bikkja. Fuglen er for smart. På dagens tur stakk den av uten av Ivo merket det. Den kom rett over meg i lav høyde og vinklet litt dovent da den så meg. Ikke spesielt skremt. Jeg stakk nedom og kikket nærmere på tiurens tumleplass.

Her har den alt den trenger: God oversikt, bra skjul, rennende vann og en flott badegrop. Eller i denne størrelsen må vi vel kalle det badekar. Èn kvadratmeter er gravd ut og godt innunder en rot.

Rypejakt-uka 2014: Ikke langt unna perfekt

Noen ganger må vi bare stoppe opp og nyte. Det vil si, det gjør vi mange ganger i løpet av en slik jaktdag.

Vi reiser gjerne til Sverige for å finne mye fugl etter mange år med nedadgående bestand i Norge. Det betyr trasking i myrer, hogstfelt, plantefelt, slake lier og tilløp til fjell - eller koller som vi ville kalt det. Jaktopplevelsen er stor, men i Norge har jeg naturopplevelsen på toppen som til en viss grad kompenserer for lite fugl. Under årets rypejakt fikk vi fantastisk bra jaktvær og fine forhold både for fører og hund. Vi fant større kull enn på mange år, selv om det ikke var like mange kull som for 20 år siden i samme område. Vi koste oss gjennom uka med jakt i vakker natur i bjørkebeltet og opp på snauene. Det ble som vanlig lange pauser i lyngen, blåbærspising, bål, gode utelunsjer, gode og mindre gode fuglearbeider, stander og støkk, bom og dobbeltbom men også noe felling. Vi tok ikke grådig for oss, det er for lite fugl til det. Men atter en gang kan vi se tilbake på en uke full av gode øyeblikk og opplevelser.

Stand på rypekull - men hønsehauken tar over jakten

Ivo står på rypekull, det vil si han han har stått så lenge at han har satt seg, han reiser fuglen og setter seg på kommando. Så kommer en av rypene susende tilbake med hønsehauken i hælene...

Du kan høre rypa kakler i det den nærmer seg og passerer rett over oss.

Vises den ikke på Iphone/nettbrett, trykk her.



(Sees best i fullskjerm og 1080p HD. Justeres på tannhjulet til høyre under filmen).

Varmer opp til rypejakta i Norge - bare dager igjen nå

Tok en tur til fjells denne siste helgen før jakta starter i Norge 10. september. Det var flotte forhold med passe temperatur, overskyet og litt vått i vegetasjonen. Vi benyttet sjansen til å taksere deler av jaktterrenget. Etter snart 25 års jakt i de samme områdene vet jeg ganske presist hvor fuglene kan ligge.  Det er alltid spennende å se hvordan klekkinga har gått. Jeg har opplevd en jevn nedadgående trend i rypebestanden siden jeg startet å jakte. De siste 10 årene har dårlige år avløst enda dårligere år og jeg har skutt lite. Dette året har vi et bra oppsving på kullstørrelsen. Jeg traff på minst 3 rypekull på hhv 8-10-10 innenfor 1 kvadratkilometer. Det er ikke så galt.

Denne helgen hadde vi mange komplette arbeider på rype, pluss noen blindstander som han fant ut av selv.  Det mangler litt finish på dressuren - Ivo går etter en 10 meter før fornuften seirer over følelsene.

Det beste ved hele skogsfugljakta

Kanskje det beste jeg vet med hele skogsfugljakta: Bjella har stilnet og jeg leter etter hunden. Pulsen stiger etter hvert som tiden går og jeg nærmer meg. Synet av markeringsdekkenet i skogen er ikke langt unna jaktens høydepunkt. Hvilken vei står hunden, hvordan er vindretningen, hvor ligger fuglen? Hvilken vei stikker den? Er det storfugl som vil løpe unna?...
Du aner sikkert når fuglen drar avgårde her i denne filmen, utenfor mitt skuddhold.  Hadde jeg gått opp bak hunden, ja da serru - hadde det blitt andre boller.

Også husker jeg best de jeg ikke fikk. Minneboka er skikkelig full :-)
Skitt jakt til alle utover høsten og vinteren.

Premiére for skogsfugljakta 2014: Herlige dager i gammelskogen

Da er vi endelig i gang. Oppe tidlig for en morgenstund med jegerfrokost, sterk kaffe og kartlesing mens radioen spiller sær klassisk musikk før nyheter og værmelding. Første jaktdag er alltid noe spesielt. Forventningene er der og snart får vi svar på om det er bra med fugl, om bikkja er i god nok form, om dressuren sitter, om jeg treffer, om værgudene er på vår side... Like spennende i år som det var første gang jeg gikk ut på fuglejakt i 1981.

Én måned til jaktstart - vi legger oss i trening

Alltid en utfordring å få bikkja i form til jaktstart - båndtvangen gjør det vanskelig å opprettholde et høyt aktivitetsnivå gjennom sommeren, og august kommer brått på hvert år. Vi kan riktignok svømme, gå med kløv og sykle - og det er bedre enn ingenting men det kan ikke måle seg med full fart i fjellet eller skogen.

Ivo har gått mye med kløv i sommer men det har blitt lite bading. Ekstrem varme har gjort det vanskelig å få gjennomført både trening og dressur. Han har vært utslått av varme. Men nå må vi starte oppkjøringen, skal vi unngå skader de første ukene av fuglejakta som starter 25. august i Sverige, og 10. september i Norge.

Magisk padling på Børtervann med bever, mår og et tranepar.

Det startet ikke så bra, med spissrotgang forbi sure grunneiere. Jeg husker godt ryktene som gikk på 70-tallet om noen grunneiere ved Børtervann syd, men det er snart en mannsalder siden og vi trodde forholdene var annerledes nå. Etter å ha studert diverse tråder på bla. fluefiske.net fant vi ut at det er mulig og vanlig og kjøre inn Ekebergdalen, lesse av ved bommen, kjøre ned til Enebakk, parkere der og sykle opp igjen. Kanskje er det mulig, men først må du trosse et innkjøring forbudt-skilt, og overse et "privat-vei-ingen adgang"-skilt. For å gjøre en lang historie kort, det ble noen ekstra meter å gå med kanoen på tralla.
Før i tiden entret vi Børtervann fra Rausjø, det var den gang mulig å kjøre ned utstyret, men reglene er innskjerpet og trilledistansen fra den siden fristet ikke.

Men - to padletak ut fra Børtervannets sydbredde så var allting glemt.

På orrfugl-leik i naturreservatet med sitrende fuglehund

Itte akkurat noen naturfotograf. Tok dette med Iphone 5 på max forstørrelse gjennom kamonettet. 

Vi ruslet innover tidlig fredag ettermiddag langs mer eller mindre tørre stier. Dette naturreservatet i Follomarka ble etablert for ett år siden. Reglene her innebærer blant annet totalt bålforbud. Det forhindrer ikke at noen har etablert dette områdets største bålplass.  Nå er det i tillegg stor skogbrannnfare, så vi får håpe ingen faller for fristelsen.  Vi fikk myra for oss selv denne flotte forsommerkvelden. Og fuglene skuffet ikke. De kom seilende rett etter klokken 22 og varmet opp med litt spill før de fant seg en nattekvist.

Ny, lett tursekk - Fjällreven Friluft 55 liter

Vel, lett og lett og ny og ny fru Blom.  Den veier 1,42 kg og det er vel dobbelt så mye som den kunne ha veid. Men, vi har flere sekker i denne serien fra Fjellreven som vi er godt fornøyde med. Jeg bruker 35 literen på jakt (Forest med rypenett) og sønnen vår den sivile utgaven i sort.
Den største fordelen med disse er luftingen i ryggen. Det er befriende luftig på varme sommerdager og ellers i jakta når oppoverbakkene blir lange og jeg blir varm på ryggen.

En flott formiddag for tiurjakt

Igjen ble det en tur uten hagle, men det er ikke så farlig, det viktigste nå er å få gitt Ivo mest mulig erfaring i skogen. Han har jo gått glipp av en del etter å ha blitt holdt i bånd det meste av fjorårsesongen. Det har ikke blitt så mange situasjoner denne høsten heller, men nå begynner det å gå seg til. Han er i god form og går med skikkelig trøkk gjennom lange slipp.  Han fortsetter med å stå å vente på meg der han først får stand, for så å ta opp foten igjen når jeg kommer opp. Jeg har jo mistenkt at dette kan være litt for pinglete på en tiur som sprinter unna men det har fungert de to siste dagene. Kanskje det blir litt på samme måten som ved rapport, dvs at fuglen ikke benytter sjansen til å stikke av?

Denne formiddagen hadde vi 4 stander på tiur. 2 av gangene hørte jeg den lette mens Ivo sporet. Det endte i stand som han selv løste ut. Siden jeg var rimelig sikker på at det bare var en fugl og at den var fløyet, lot jeg han stå til han fant ut at det ikke lå noe der. I de to andre situasjonene trykket tiuren etter at han hadde fulgt etter dem en stund. Jeg har pt ikke lyst å be han reise skogsfugl når det er tett og kuppert fordi det gjerne går over i ettergang. Jeg har derfor beveget meg slik at jeg får opp fuglen og kan konsentrere meg om å holde Ivo rolig eller få satt han. På filmen fungerer dette bra, Ivo blir sittende når fuglen går, utreder på signal og fester ny spikerstand - denne gangen på setet...
Ikke noen perfekt situasjon fra a til å - men jeg er likevel fornøyd.

(Tiuren tar av på ca 4:01, rett til høyre og 10 meter bakenfor stor stein)

Noen flere videosnutter fra samme skogsturen med Ivo. Begynner å få dreisen på kameraet nå, dvs bedre oppløsning etter opplasting (selv om det faktisk varierer avhengig av hvilken maskin jeg filmene på etter publisering). Gjenstår bare å få med fuggeln. Går den på mer enn 10 meter synes den dårlig på dette vidvinkelkameraet: