Kald oktoberjakt på lett fugl

Meteorologoene lovet knallvær med skyfritt, lite vind og noen kuldegrader. De må ha glemt dette med kald bakke, duggpunkt og tåkedannelse for vi vasset i tåke til langt over hatten og kunne ikke annet enn å høre hånlatteren til lirypesteggen og fjellrypas late rap. Vi så blå himmel over oss, og heldigvis, når vi kom høyt nok og sola fikk tak, da lettet tåka også. Det ble noen flotte turer. Bikkjene fikk strukket ut og vi kjente det godt i beina da vi stabbet over siste myra på vei hjem etter 10 timer ute, akkurat i det sola gikk ned bak hytta.

Fra tett tåke til tiur med trøkk

Årets fuglejaktpremiére startet helgrått: Klokken 0600 kom skodda sigende innover dalen og opp i fjellet. Typisk skikkelig uflaks. Sekken var pakket, hundepeilen ladet, markeringsdekkenet på - og vi var på alle måter veldig klare for en bra første jaktdag. Men slik gikk det ikke. Vi gikk riktignok ut en tur for å se om det kunne være bedre litt høyere i terrenget - men jeg har aldri hatt tro på tåkejakt så det ble bare en liten sving, mest for å lufte bikkja.

Klar for fuglejakt. Veldig klar.

3. uke i august, det skjer det samme hvert eneste år: Sommeren er i ferd med å slippe taket, det er litt kaldere vind og kalenderen minner om at båndtvangen opphører. Og det betyr en eneste ting: Vi pakker sekken og stikker til skogs, eller som denne helgen, til fjells. For å taksere jaktterreng og få en forsmak på hva som venter utover høsten. Iveren tok overhånd lørdag og det ble 11 timers trasking over stokk og stein, fururabber og blautmyrer. Fugl fant vi også:

En uke med telt og fiskestang i Vikbekkfjell på Hardangervidda

Vi parkerte bilen i sørenden av Mårvannet ved Synken og ruslet innover og oppover mot nordvest. Bak oss hadde vi noen uker med planlegging og studering av kart. Foran oss ventet et nytt tureventyr.

Etter 3 dagers fiske med lue og ullvanter i 8 sekundmeter vind uten å se et vak eller kjent så mye som et lite napp - så hugg det plutselig til og noen små timer senere hadde vi landet 25 ørret. Da er plutselig alle anstrengelser og bange anelser forsvunnet som dugg for solen.

Mye vær i Eggedalsfjellet - men ørretten beit som bare det

Denne overnattingsturen ble planlagt en tid i forveien, og selv om YR varslet om mye vått vær pakket vi sekkene og kløvene og labbet til fjells. Vi satset på at det ble noe opphold, og det ble det heldigvis. Men vi gikk inn i striregn og det regnet fortsatt da vi satt opp teltene, men når det var gjort klarnet det og borte med vinden var tanken om at det kanskje ikke var så lurt å dra på tur i dette været.

Det ble riktig trivelig dette, med mye latter, litt fisk, en del knottstikk, god mat og fornøyde hunder. Kan ikke ha det stort bedre.

Jeg trodde alle snille fugler lå og sov, men ble brutalt vekket av denne intense nattsangeren

Når tur-iveren tar overhånd er det bare å pakke sekken og komme seg ut så fort det byr seg en gleppe i tidsklemma. Denne helgen var det spådd varmt vært med mye nedbør, torden og lyn overalt sønnafor Trondheim. Da droppet vi fjelltur og tok turen inn i nærmarka vår i Follo. Etter 1 times gange fra bilen var vi fremme ved en av få åskammer i dette området - og rigget oss til med litt utsikt og oversikt over kveldssola. Klokken 03.15 ble jeg vekket av at en fugl bakset seg inn i treet over teltet - og satte igang med et spill - eller sang jeg aldri har hørt maken til: Det viste seg å være Natteravn.

Den gamle hundekløven har vært brukt i 30 år. Vi tester en ny: Amundsen-kløven.

Vi har i grunnen vært fornøyd med kløven vi kjøpte til vår første hund, "Rocky" en gang på slutten av 80-tallet. Det er en enkel Kennel-kløv i grov Cordura. Den har vært med på turer vår, sommer og høst på 3 forskjellige hunder, men av samme rase. Nå suger den vann som en svamp og det er slitasjehull på veskene foran.

Da ser vi oss om etter noe nytt - og det er mye mer å velge mellom nå - enn for 30 år siden.

Vi leter etter tiurleiken

Denne turen plottet vi inn for flere måneder siden. Målet var først og fremst å ha en fin tur sammen, og så se om vi fant spor etter nye spillplasser.  Vi har vært innom de fleste i dette området og vet hvor vi kan legge oss til for å se fugl, men denne gang prøvde vi å finne spor etter storfugl i håp om å finne spillplassen. Det er som å lete etter nåla i høystakken det, og vi lykkes heller ikke denne gang. Det er båndtvang nå så Ivo får ikke søke, men han markerer likevel - og det var mye lukt mange steder. Fjær fant vi også - men ikke etter storfugl.

Det ble i stedet en tur med mye latter, helt uten mobildekning. Ikke så gæli det heller.

Orrfuglen spiller over hele skogen nå - leiken er i gang

Vi tok en kjapp overnattingstur i Follomarka. Planen var å rigge oss til ved en av de mindre myrene og få med oss morgenspillet. Etter en lengre periode med regn varslet Yr klarvær og nattefrost. Det ble en fin tur med mye fugleaktivitet det meste av natten og tidlig morgen.

Sesongens siste vintertur til fjells: Tett tåke, yr og 3 plussgrader

Det har ikke blitt så mange skiturene denne vinteren. Mye mildvær sørpå og uvær i fjellheimen har spent bein på noen planlagte turer. Denne helgen tok vi en tur i nedre Hallingdal og det var egentlig fine forhold med hardpakket snø. Men det var stedvis mye bart fjell - og temperaturen steg til 3 varmegrader på dagtid. Da kommer gjerne tåka sigende og nedbøren som yr eller sludd.  Og slik ble det. Ikke like fristende å gå på skitur i regnvær.   Så da regner jeg med at dette var sesongens siste skitur i hvertfall. Mulig det blir bra forhold i fjellet senere - men nå velger jeg å pakke bort vinterutstyret og hente frem sommerpakningen. Håper på mange fine turer utover sommeren. Det er en del nytt utstyr som skal teste også - så både bikkja og jeg gleder oss til det også :-)

Første natt i nytt solotelt

Med to splitter nye solotelt i huset var jeg ikke vond å be da junior foreslo en kjapp fjelltur i påsken. Med Hillebergs Unna og Soulo skulle vi kunne takle alle slags forhold, så vi overså glatt YRvarselet denne gang.  Det fikk komme det som kom av vær.  Én natt er aldri noe problem.
Det ble en bra tur med skareføre, et par-tre minus og nærmest vindstille. Vi fikk fyrt opp et bål og kunne sitte ute noen timer før vi krøp i posen.

Fuglemiddag avec. Kan ikke bli stort bedre.

Det er noe helt eget med fuglemiddag.  Siste akt i en serie flotte opplevelser med alt fra hundedressur, skytetrening og tålmodighet i jaktterrenget til samarbeidet med hunden i skogen til kjapp sving på hagla og felling. Jeg husker godt detaljene i hver situasjon og har sånn sett et forhold til hver fugl som faller - og ikke faller.  I går kveld inviterte vi et par spesielt matinteresserte venner til fuglemiddag. På menyen stod ungtiur, ungrøy, orrhane og orrhøne. Pluss alt som hører til.

Etter et glass sprudlende var vi klar for en lang kveld ved bordet. Vi varmet opp med tyttebergravet Kveite.

Hvorfor i all verden plassere teltet sitt på en fjelltopp?? (Fordi man kan).

Nytt telt gir nye muligheter.

Jeg har alltid vært interessert i turutstyr, i hvert fall tiden etter 80 tallet da det kom en del nye løsninger på det meste. Opp i gjennom årene har jeg fått noen aha-opplevelser - og siste gang det skjedde var vel på Hardangervidda da jeg første gang gikk med lett sekk på overnattingstur. Det ble en annen turopplevelse. Og jeg likte det veldig godt. Følelsen av å kunne gå hele dagen uten å få vondt noe sted, friheten det er å kunne gå med alt utstyr på ryggen og ikke måtte sette leir før det mørkner.

Nå skifter jeg ut alle turteltene mine. Hvorfor det? Fordi det finnes andre telt som kan gi meg nye typer naturopplevelser.

Selger 4 av turteltene mine

Jeg har ryddet i turutstyret og kommer til å teste ut noen nye telt denne sesongen. Dermed har jeg 4 telt til salgs: North Face Stormbreak 2, Helsport Fjellheimen 3 camp, Helsport Børgefjell 3 camp og Helsport Ringstind 1-2 Superlight. Alle teltene er hele og fine, Superlighten er modifisert med flere pluggpunkter, Børgefjell er en lite brukt men gammel traver og Fjellheimen og Stormbreak er som nye, brukt på kun en overnatting.

Så er jeg kanskje en turjålebukk likevel da

Blå turmote langt over tregrensa

Jeg mener selv at jeg ikke er så veldig opptatt av farge når jeg kjøper utstyr og turklær. Men en rask titt i sommerens fotoalbum viser noen klare tendenser, enten jeg liker det eller ikke. Mellomblått er en av fargene jeg velger stadig oftere. Så er jeg kanskje en spradebasse-turjålebukk likevel da :-)

Jeg skriver noen artikler som Tiurfot på SQOOP.no, en nettbutikk som jeg selv eier og driver.
Du kan lese hele posten om "Blå turmote" her.