Klar for fuglejakt. Veldig klar.

3. uke i august, det skjer det samme hvert eneste år: Sommeren er i ferd med å slippe taket, det er litt kaldere vind og kalenderen minner om at båndtvangen opphører. Og det betyr en eneste ting: Vi pakker sekken og stikker til skogs, eller som denne helgen, til fjells. For å taksere jaktterreng og få en forsmak på hva som venter utover høsten. Iveren tok overhånd lørdag og det ble 11 timers trasking over stokk og stein, fururabber og blautmyrer. Fugl fant vi også:

En uke med telt og fiskestang i Vikbekkfjell på Hardangervidda

Vi parkerte bilen i sørenden av Mårvannet ved Synken og ruslet innover og oppover mot nordvest. Bak oss hadde vi noen uker med planlegging og studering av kart. Foran oss ventet et nytt tureventyr.

Etter 3 dagers fiske med lue og ullvanter i 8 sekundmeter vind uten å se et vak eller kjent så mye som et lite napp - så hugg det plutselig til og noen små timer senere hadde vi landet 25 ørret. Da er plutselig alle anstrengelser og bange anelser forsvunnet som dugg for solen.

Mye vær i Eggedalsfjellet - men ørretten beit som bare det

Denne overnattingsturen ble planlagt en tid i forveien, og selv om YR varslet om mye vått vær pakket vi sekkene og kløvene og labbet til fjells. Vi satset på at det ble noe opphold, og det ble det heldigvis. Men vi gikk inn i striregn og det regnet fortsatt da vi satt opp teltene, men når det var gjort klarnet det og borte med vinden var tanken om at det kanskje ikke var så lurt å dra på tur i dette været.

Det ble riktig trivelig dette, med mye latter, litt fisk, en del knottstikk, god mat og fornøyde hunder. Kan ikke ha det stort bedre.

Jeg trodde alle snille fugler lå og sov, men ble brutalt vekket av denne intense nattsangeren

Når tur-iveren tar overhånd er det bare å pakke sekken og komme seg ut så fort det byr seg en gleppe i tidsklemma. Denne helgen var det spådd varmt vært med mye nedbør, torden og lyn overalt sønnafor Trondheim. Da droppet vi fjelltur og tok turen inn i nærmarka vår i Follo. Etter 1 times gange fra bilen var vi fremme ved en av få åskammer i dette området - og rigget oss til med litt utsikt og oversikt over kveldssola. Klokken 03.15 ble jeg vekket av at en fugl bakset seg inn i treet over teltet - og satte igang med et spill - eller sang jeg aldri har hørt maken til: Det viste seg å være Natteravn.

Den gamle hundekløven har vært brukt i 30 år. Vi tester en ny: Amundsen-kløven.

Vi har i grunnen vært fornøyd med kløven vi kjøpte til vår første hund, "Rocky" en gang på slutten av 80-tallet. Det er en enkel Kennel-kløv i grov Cordura. Den har vært med på turer vår, sommer og høst på 3 forskjellige hunder, men av samme rase. Nå suger den vann som en svamp og det er slitasjehull på veskene foran.

Da ser vi oss om etter noe nytt - og det er mye mer å velge mellom nå - enn for 30 år siden.